Sunday 21 June 2009

Lawrence of Arabia

Når trygghet omgir meg på alle kanter, så føler jeg et eller annet ekstremt behov for å utagere, eller bare å flykte vekk og søke tilflukt i uvissheten. Jeg klarer å gjøre det i ny og ne, ved å plukke opp noe interessant litteratur som jeg fordyper meg i, eller ved å ta små korte spaserturer i strøk og gater jeg aldri har vært før. En gang pakket jeg bare sekken og satte meg i en buss som kjørte mot ukjent destinasjon en eller annen plass i Sør-Afrika. Det var interessant. Da jeg svirret rundt på intervju både i London, Paris og Oslo på jakt etter en eller annen jobb som kunne gi meg et karriereavspark, var jeg midt i et evinnelig kaos av uvisshet. Jeg kunne ende opp som trader, aksjemegler, konsulent eller noe slikt - men det appellerte kun fordi det betydde en fast inntekt og trygghet på en måte.

Men nå som jobb spørsmålet er avklart, og jeg vet hva jeg skal gjøre til høsten, så føler jeg et behov for uvissheten igjen. Den gjorde meg ihvertfall opptatt med noe, hodet var fylt med masse tanker og forestillinger. Kanskje jeg skal holde kjeft, tenne en sigarett og være fornøyd med tilværelsen. Følge livsanalogien til min tyrkiske klassekamerat, som ploppet ut av han en sen kveld i Grenoble: "Vi går alle mot den samme fremtiden. Det er som et togspor som har blitt lagt der for oss. Etter masteren drar jeg hjem til Ankara og jobber for pappa." Kanskje han har et forbanna togspor som hans damp lokomotiv snegler seg etter, men jeg klarer ikke noe slikt. Jeg må ha små eventyr samtidig som jeg har mine egne, selvdefinerte mål å jobbe opp mot.

Om et par dager bærer det avgårde tilbake til Stavanger. Jeg har pakket noe, kastet et par bukser og andre klær, deriblant en horde med tykke gensere. Jeg tror ikke jeg kommer til å trenge alt det der, når jeg trasker gjennom ørkenen og leker Lawrence of Arabia. Nå er jeg derimot klar for tur i skog og mark, norsk natur og hytteturer med gamle kamerater som jeg ikke har snakket, truffet eller sett på hundrevis av år.

Friday 19 June 2009

Do whatever you will, but first be such as are able to will.


Gårsdagens spekulative vernissasje hopping i Brick Lane, vekket til live en kortvarig melankoli. Selv om vi godtet oss med merkelige impulser og gratis sprudlevann, følte jeg en viss tomhet i meg. Jeg er ved veis ende i mitt britiske eventyr. Farvel, håndtrykk og klemmer til gode venner har blitt delt ut, og tårer har blitt felt. Et sosialt nettverk, bygd opp i løpet av mitt år i London, har sakte men sikkert blitt oppløst og spredt utover hele verden. Spindelvevet blir bare større og større.

Da Egil, jeg og min hybel overtaker Torbjørn, trasket de kunstneriske sfærer av byen, minnet det meg sterkt om Post - Stavanger, Post –Trondheim og Post – Afrika. Veien, eller eventyret ender alltid en eller annen plass – før et nytt og annerledes et begynner. Da jeg stod på verandaen i Trondheim, med bacheloren i den ene hånden, og en sigarett i den andre, følte jeg meg vanvittig skremt over å begynne igjen. Da jeg satt bak i taxien en tidlig mandagsmorgen i Cape Town, på vei mot flyplassen, følte jeg akkurat det samme. Men slik er det alltid. Å spankulere langs Canada Square på intervjuer, og nyte de ruvende og majestetiske bygningene i Canary Wharf er fascinerende.

Alt føles nå som en stor og mektig drøm. Alt har gått så fort. Men en mastergrad er snart ferdig. Hele 24 fag har blitt unnagjort i løpet av dette året. Noen dager og uker har det føltes ut som om jeg gikk 24 timer i døgnet på skole. Det har vært en storslagen opplevelse, og jeg er pokker så fornøyd. Nå vet jeg at nye eventyr står for tur. Min allianse med likesinnede og geniale eventyrere gjør at mange flere prosjekter rundt fremtiden har blitt lansert. Jeg og to av mine gode venner, den sør-afrikanske entreprenøren Bradley og tyske fondsforvalter Benjamin, har begynt å sette opp en sør-afrikansk finansiell nettside, der formålet er å skape et nettverk med likesinnede tradere og investorer gjennom innlegg og diskusjoner.

Benjamin er en imponerende trader som du kan lese mer om her: http://financetalk.co.za/about/ - Hvis du finner det interessant og har lyst til å bidra med artikler, er du mer enn velkomne til å sende meg en mail på murshid@berkersolutions.com. For min del gjenstår det å få leid ut hybelen min i London innen begynnelsen av Juli, og så dra tilbake til Norge, før jeg igjen begir meg ut på eventyr. Denne gangen som næringspraktikant på den norske ambassaden i Riyadh, mens jeg skriver en masteroppgave på Saudi/Norge relasjoner.

Men jeg skal tilbake til London. Det er ihvertfall sikkert.