Fotoapparat og spekulasjon, Stavanger

Stavanger begynner å bli en parodi på gamle dager. Kjedsomheten er overveldende, og jeg bruker nå ferien på å smuglese på pensum og begynne smått på noen oppgaver som skal leveres neste semester. Jeg fikk også fotoapparatet mitt fikset igår, og nå kan jeg ta bilder av min Stavanger tilværelse. Jeg knipset noen bilder av Egil, Jon og kjæresten hans, på en kafè nær Østervåg i byen. Egil er en gammel kamerat som jobber som journalist i The Daily Star i Beirut. Spennende mennesker. Det har begynt å dukke opp et knippe med fargerike kafeer i byen, preget av overdådige lokaler og dyre drikker.

Jeg liker det.

Jeg fant en sluttseddel igår. Datert 08-03-2005, sendt til meg fra FIRST Securities. Det er en melding om kjøp av Petrolia Drilling til kurs NOK 1,3. For meg er det også en morsom påminnelse om gamle spekulasjoner som gikk rett vest. Jeg og Sveinung, kjøpte litt PDR, mens selskapet var midt i en rettsak. Vi spekulerte i at selskapet ville vinne rettsaken, uten egentlig å vite noe om hva det egentlig gjaldt. Selskapet tapte, og aksjen halverte seg i løpet av et par dager.

Det var ikke så deilig.

Men grepet av en smule kjedsomhet, og kanskje en smule romantikk etter å ha lest Reminiscences of a Stock Operater enda en gang, bestemte jeg meg idag for å kjøpe meg litt GGS aksjer. Jeg har fulgt selskapet en stund. Blystad og Spetalen kjøpte seg inn der for tid tilbake, omstrukturerte alt sammen, og for første gang på lenge, leverte det et positivt årsresultat. I løpet av kort tid ble det gamle seismikkselskapet, som spratt opp og ned som en jojo på børsen, omdannet til et riggselskap med langtidskontrakter med tunge og stabile aktører som Shell.

Det er interessant.


GGS har i det siste, på tross av gode meldinger stupt på børsen. Så hvorfor kjøpe nå? Vel, for min del dreier dette seg om en langtidsinvestering. Jeg ser for meg en tidsramme på 3-5 måneder. Jeg kjøpte ikke SAS-NOK på 25 kroner, og vil ikke ha denne på skulderen også. Dessuten venter jeg på Januar-rallyet. Jeg skal ha en stop-loss med en 15% margin. Noe som betyr at hvis aksjen synker med 15% eller mer, så selger jeg meg ut. Jeg vet godt at noen av mine venner i London og Norge, vil rynke på nesen og spørre om hvorfor jeg ikke kjøpte Seadrill isteden, men svaret er at jeg liker å spille ball på den andre banehalvdel.

Rimfrost og minner, Stavanger

Det er alltid litt merkelig å komme hjem igjen. Til Stavanger. Den lille byen i sør-kysten av Norge, der man kan spasere rundt omkring i gatene i flere minutter uten å møte en eneste levende sjel, der man treffer på sine gamle kamerater som snakker om barn, jobben deres og tilværelsen i Stavanger. Det er godt å komme tilbake også. Min mors gode kokkekunnskaper er helt fantastiske, den indiske maten som hun lager er så fortryllende at jeg føler meg utrolig heldig som kan komme hjem og fordøye meg i den gastronomiske luksusen. Ingen penger i verden kan kjøpe den magien som jeg får servert hjemme.

Men jeg blir fort lei. Jeg lengter etter eventyr og kjenner at hjernen og kroppen sløves av å være for lenge hjemme. 2 uker i Stavanger er mer enn nok. Jeg har rukket å lese en biografi av John Fredriksen og historien om Jesse Livermore (for dere som vet hvem han er).

Det er godt.

Dessuten har jeg tørket støvet av noen av mine gamle journaler datert tilbake til 2004. Det er alltid en fascinerende lesing. Skrivemåten min var nok preget av en smule faenskap, og jeg ler nå av hvor gammel jeg syntes jeg var på den tiden. Her er et lite, men morsomt utkast:

" Jeg orker ikke alderdommen; når livet blir traustig og meningene innsnevret, og tiden har formet deg til å ikke lenger ha rom for den forfinede galskapen som vi koser oss med nå. Øyeblikk av ungdommelig spiritus! I mine eldre dager skal jeg eie en fiskebåt, helst en litt sliten en, og så skal jeg ha et lite hus i Casablanca, eller Tanger, ha en vingård som jeg går gjennom hver dag - og mitt daglige antrekk består av en hvit hatt, hvit skjorte og linbukser, et brunt skinnbelte, og noen blankpussede brune skinnsko. Og i baklomma skal jeg ha et par Cohiba sigarer, som jeg kan ta fram og røyke når jeg føler for det. Da skal jeg si: Hvert øyeblikk er som diamanter, de flunkler - og varer evig."

Hehe. Som sagt; alltid interessant å lese gamle tanker. Jeg kan ikke si at mine pensjonist planer har forandret seg betraktelig heller. Bøker av Hemingway og kanskje litt av dekandansen til JK Huysmans hadde satt sitt preg på mine tidligere skribleri.

London forlates i to uker

En karusell av følelser, intimitet, frykt og glede har kommet for å si farvel. Jeg står og vinker - enda en gang. Røde busser, dresskledde herremenn og den evinnelige tåken står for fall. Norge og Stavanger venter. Jeg føler meg klar til å tre ut av isolasjonens hule. 8 eksamener og 9 innleveringer er unnagjort. De siste dagene har vært preget av kaffe, lite mat og veldig lite søvn. Men jeg har kommet meg et lite skritt videre. Snart er jeg; Master.

Frihet frister mer i dette øyeblikket, men mine føtter er lenket av to oppgaver til; i Information Systems og Corporate Finance.

Heldige meg.

Men jeg vet at neste semester blir enklere. Vi har kun 5 eksamener da. Men litt flere innleveringer. Jeg liker innleveringer. De kan ihvertfall akkompagneres med bitter drikke og luftige samtaler med interessante individer. Etter siste eksamen; Business Stastistics var unnagjort, og jeg tumlet hjem. Sov i 3 timer. Drog så ut igjen. På fest hos min venninne i South Kensington. Det var en interessant affære, med masse spenstige mennesker. Der møtte jeg en av de vakreste kvinnene jeg noensinne har sett. Sofiya fra Algerie. Høy og slank brunette, direktør for et investeringsselskap og med et usedvanlig skarpt intellekt. Hun var der med mannen sin, en eller annen arabisk millionær.

Sånn kan det gå.