Wednesday, 7 January 2009

Fortune favors the brave

Jeg husker jeg kom over denne setningen da jeg leste en eller annen bok skrevet av en italiener, om dette mennesket som reiser til helvete for å finne sin kjæreste...Dantes Inferno ja! Uansett, jeg er tilbake i London nå. Da jeg ankom Heathrow og satte meg på T-banen på vei til hybelen min tenkte jeg: "Jeg er hjemme." Det var en fantastisk følelse. Jeg har lært å elske og begjære denne store byen. Det massivt varierende innslaget av ulike mennesker er herlig.

En invitt tikket inn på min Grenoble mail idag, til å delta på den numeriske testen + et kort intervju hos Morgan Stanley i Canary Wharf neste uke. Strøket er utrolig. Spesielt om du tar DLR toget gjennom på nattestid. Det er som om du cruiser gjennom et futuristisk landskap stinn av gryn. Store skjermer skriker mot deg om aksjepriser, og du føler at du er i en eller annen futuristisk film a la Bladerunner. Jeg drog likeså til T.M Lewin og kjøpte to skjorter, et stykk flunkende mansjettknapper og et typisk engelsk investor slips. Det er så dandy at jeg nesten blir litt flau, men når det er sagt så har jeg ingen forhåpninger til å komme meg forbi den numeriske testen. Jeg er intet mattegeni. Men hvem vet?

Ellers har jeg teamet opp med en dekadent franskmann ved navn Damien, som går på Grand Ecole programmet til EAP-ESCP European School of Management. Vi trosset skeptiske mennesker og solgte våre spradende idéer til CEO'en av skolen min. Vi har lyst til å starte en investeringskonkurranse for topp 20-25 skolene i London (Basert på Financial Times liste). Mr. Etingen, som sjefen heter, elsket idéen. Samme mann har kontakter i London Stock Exchange, Bloomberg og andre store finansselskaper. Så vi får se hva som skjer.

Oppildnet av min og Damiens suksess foreslo en annen venn av meg, internett entreprenør og investor i Sør-Afrika, Bradley, til å starte en investeringsblogg som vi linker til konkurransen. Jeg har sikkert hatt 100vis av idéer før, men de færreste har manifistert seg i "tangible" prosjekter (utenom mine trades på børsen, som foreløpig går med et fint pluss), så jeg er konservativ.

Men faen heller.

Fortune favors the brave!

Friday, 2 January 2009

2009 blir et fenomenalt år

People who know little are usually great talkers, while men who know much say little.

- Jean-Jacques Rousseau

Nyåret begynte med et pang.

Bomber ble sluppet over Gaza samtidig som millioner av nyttårsraketter ble sendt opp over hele verden. Min venn Fawzi satt i Doha, Qatar og stirret utover en mørk nattehimmel. Herskerne i det lille oljelandet hadde kansellert feiringen i sympati med palestinerne. Han sendte meg tekstmeldinger der han spurte om hvilke klær han skulle kjøpe til våren. Svart blazer, skinny jeans og noen hvite v-halser, svarte jeg tilbake. Det er bitende kaldt og frost i Stavanger. Det er så kaldt her at jeg faktisk ikke gidder å gå ut engang. Jeg er tydeligvis ikke skapt for dette klimaet. Dernest har det vært tid til å lese. Jeg har rundet av siste kapittel i min fjerde bok denne ferien, en ung manns historie av Dostojevskji, og gleder meg nå til å dra tilbake til London. De første dagene skal jeg saumfare lokalene til Zara, Topshop og Harrods, og kjøpe meg det jeg trenger av klær og annet til våren. Det er 11 grader der nå, januarsalget settes igang når jeg lander, og jeg har etter all sannsynlighet ingen grunn til å bekymre meg for å ta opp fag.

429 pund i husleie for Januar er betalt, og året 2009 venter.

Januar-rallyet manifesterte seg igjen, og børsen steg med 6,10%. Pengene som jeg investerte har begynt å bevege på seg. Men det er ikke mine penger lenger, det er markedets, så det eneste jeg kan gjøre nå er å flytte stop-lossen min og sjekke kursene i ny og ne. Nå går jeg ihvertfall break-even. Etter en dag. Det er jeg fornøyd med. Det er deilig når man vinner. Spekulasjon er herlig fordi du er i kontroll. Jeg kjøper og selger, og ingen andre bestemmer over meg. Det er som å drive egen geskjeft.

Nyåret blir fenomenalt.

Jeg tror det. For noen dager siden ble jeg spurt om jeg er bekymret for å ikke få jobb når jeg er ferdig med Masteren min. Det er det siste jeg er bekymret for. Så lenge det er befolkningsvekst i verden og folk bruker penger, så er det alltids muligheter for unge entreprenører til å stable noe levedyktig på bena. De unge faenivoldske entreprenørene! Vi vil ha eventyr og frihet!

Tuesday, 30 December 2008

Fotoapparat og spekulasjon, Stavanger

Stavanger begynner å bli en parodi på gamle dager. Kjedsomheten er overveldende, og jeg bruker nå ferien på å smuglese på pensum og begynne smått på noen oppgaver som skal leveres neste semester. Jeg fikk også fotoapparatet mitt fikset igår, og nå kan jeg ta bilder av min Stavanger tilværelse. Jeg knipset noen bilder av Egil, Jon og kjæresten hans, på en kafè nær Østervåg i byen. Egil er en gammel kamerat som jobber som journalist i The Daily Star i Beirut. Spennende mennesker. Det har begynt å dukke opp et knippe med fargerike kafeer i byen, preget av overdådige lokaler og dyre drikker.

Jeg liker det.

Jeg fant en sluttseddel igår. Datert 08-03-2005, sendt til meg fra FIRST Securities. Det er en melding om kjøp av Petrolia Drilling til kurs NOK 1,3. For meg er det også en morsom påminnelse om gamle spekulasjoner som gikk rett vest. Jeg og Sveinung, kjøpte litt PDR, mens selskapet var midt i en rettsak. Vi spekulerte i at selskapet ville vinne rettsaken, uten egentlig å vite noe om hva det egentlig gjaldt. Selskapet tapte, og aksjen halverte seg i løpet av et par dager.

Det var ikke så deilig.

Men grepet av en smule kjedsomhet, og kanskje en smule romantikk etter å ha lest Reminiscences of a Stock Operater enda en gang, bestemte jeg meg idag for å kjøpe meg litt GGS aksjer. Jeg har fulgt selskapet en stund. Blystad og Spetalen kjøpte seg inn der for tid tilbake, omstrukturerte alt sammen, og for første gang på lenge, leverte det et positivt årsresultat. I løpet av kort tid ble det gamle seismikkselskapet, som spratt opp og ned som en jojo på børsen, omdannet til et riggselskap med langtidskontrakter med tunge og stabile aktører som Shell.

Det er interessant.


GGS har i det siste, på tross av gode meldinger stupt på børsen. Så hvorfor kjøpe nå? Vel, for min del dreier dette seg om en langtidsinvestering. Jeg ser for meg en tidsramme på 3-5 måneder. Jeg kjøpte ikke SAS-NOK på 25 kroner, og vil ikke ha denne på skulderen også. Dessuten venter jeg på Januar-rallyet. Jeg skal ha en stop-loss med en 15% margin. Noe som betyr at hvis aksjen synker med 15% eller mer, så selger jeg meg ut. Jeg vet godt at noen av mine venner i London og Norge, vil rynke på nesen og spørre om hvorfor jeg ikke kjøpte Seadrill isteden, men svaret er at jeg liker å spille ball på den andre banehalvdel.

Sunday, 28 December 2008

Rimfrost og minner, Stavanger

Det er alltid litt merkelig å komme hjem igjen. Til Stavanger. Den lille byen i sør-kysten av Norge, der man kan spasere rundt omkring i gatene i flere minutter uten å møte en eneste levende sjel, der man treffer på sine gamle kamerater som snakker om barn, jobben deres og tilværelsen i Stavanger. Det er godt å komme tilbake også. Min mors gode kokkekunnskaper er helt fantastiske, den indiske maten som hun lager er så fortryllende at jeg føler meg utrolig heldig som kan komme hjem og fordøye meg i den gastronomiske luksusen. Ingen penger i verden kan kjøpe den magien som jeg får servert hjemme.

Men jeg blir fort lei. Jeg lengter etter eventyr og kjenner at hjernen og kroppen sløves av å være for lenge hjemme. 2 uker i Stavanger er mer enn nok. Jeg har rukket å lese en biografi av John Fredriksen og historien om Jesse Livermore (for dere som vet hvem han er).

Det er godt.

Dessuten har jeg tørket støvet av noen av mine gamle journaler datert tilbake til 2004. Det er alltid en fascinerende lesing. Skrivemåten min var nok preget av en smule faenskap, og jeg ler nå av hvor gammel jeg syntes jeg var på den tiden. Her er et lite, men morsomt utkast:

" Jeg orker ikke alderdommen; når livet blir traustig og meningene innsnevret, og tiden har formet deg til å ikke lenger ha rom for den forfinede galskapen som vi koser oss med nå. Øyeblikk av ungdommelig spiritus! I mine eldre dager skal jeg eie en fiskebåt, helst en litt sliten en, og så skal jeg ha et lite hus i Casablanca, eller Tanger, ha en vingård som jeg går gjennom hver dag - og mitt daglige antrekk består av en hvit hatt, hvit skjorte og linbukser, et brunt skinnbelte, og noen blankpussede brune skinnsko. Og i baklomma skal jeg ha et par Cohiba sigarer, som jeg kan ta fram og røyke når jeg føler for det. Da skal jeg si: Hvert øyeblikk er som diamanter, de flunkler - og varer evig."

Hehe. Som sagt; alltid interessant å lese gamle tanker. Jeg kan ikke si at mine pensjonist planer har forandret seg betraktelig heller. Bøker av Hemingway og kanskje litt av dekandansen til JK Huysmans hadde satt sitt preg på mine tidligere skribleri.

Monday, 22 December 2008

London forlates i to uker

En karusell av følelser, intimitet, frykt og glede har kommet for å si farvel. Jeg står og vinker - enda en gang. Røde busser, dresskledde herremenn og den evinnelige tåken står for fall. Norge og Stavanger venter. Jeg føler meg klar til å tre ut av isolasjonens hule. 8 eksamener og 9 innleveringer er unnagjort. De siste dagene har vært preget av kaffe, lite mat og veldig lite søvn. Men jeg har kommet meg et lite skritt videre. Snart er jeg; Master.

Frihet frister mer i dette øyeblikket, men mine føtter er lenket av to oppgaver til; i Information Systems og Corporate Finance.

Heldige meg.

Men jeg vet at neste semester blir enklere. Vi har kun 5 eksamener da. Men litt flere innleveringer. Jeg liker innleveringer. De kan ihvertfall akkompagneres med bitter drikke og luftige samtaler med interessante individer. Etter siste eksamen; Business Stastistics var unnagjort, og jeg tumlet hjem. Sov i 3 timer. Drog så ut igjen. På fest hos min venninne i South Kensington. Det var en interessant affære, med masse spenstige mennesker. Der møtte jeg en av de vakreste kvinnene jeg noensinne har sett. Sofiya fra Algerie. Høy og slank brunette, direktør for et investeringsselskap og med et usedvanlig skarpt intellekt. Hun var der med mannen sin, en eller annen arabisk millionær.

Sånn kan det gå.