I vakuumet av post-frankrike sitter jeg og leser en ytterst interessant bok av John Alwyn Mathews, kalt Dragon multinational. Jeg burde egentlig sitte og jobbe med International Financial Management, men denne boken er som lim, jeg må lese. Den handler om selskaper fra små asiatiske land, som tross alt motbøret, klarer vokse seg til å bli gigantiske multinasjonale selskaper. Jeg liker slike underdog fortellinger. De fascinerer alltid.
Jeg elsket Paris. De små gatene, de vakre pikene og alle de galne menneskene. Spesielt da Egil, Ørjan og jeg satt på toppen av Montmartre, ved foten til kirken Saint Pierre og lyttet til en gateartist, mens vi så utover hele syd-paris og nøt solnedgangen. Fantastisk! Senere ventet Innovasjonskonferansen Innovact i Reims med fois gras, champagne, svette hilsninger og sjefen for det Europeiske Innovasjonsfondet, Luuk Borg, kalle oss "the players". Kanskje ikke akkurat det beste inntrykket man kan gi den herremannen (som forøvrig så ut, og snakket som James Bond, haha!). Så Grenoble - hvor jeg klarte å gripe tak i en mikrofon under en gallamiddag og fornærme 500 forbausede franskmenn: "Can everybody shut up, I am going to say something about French girls (....)"
Ingen syntes jeg var morsom. Jaja, jeg blir i hvertfall husket.
Slengt tilbake i London, på vei hjem til min leilighet, hjalp jeg en pike med koffertene hennes, og hun inviterte meg hjem til henne, hvor hun laget middag til meg og vi snakket til det ble morgen. Så måtte jeg dra avgårde helt til Surrey for å ta en test hos Procter & Gamble. Men nå har jeg tatt hundrevis av slike tester, og alt ble bare gjort på en mer eller mindre robotisert måte. London er en utrolig karusell av ting og tang - du vet virkelig ikke hva som skjer imorgen, og hver dag er mer eller mindre ny og interessant.
Men fanden heller, jeg skal overleve dette.
Nå må jeg tilbake til innleveringene mine.
Tuesday, 31 March 2009
Friday, 20 March 2009
Mingling med kapitalismens korsfarere
Solen skinner som pokker her i byen og fuglene kvitrer som om hver morgen var den siste. Allikevel driver jeg og sturer fordi jeg føler at jeg sitter i en berg og dalbane der vognen raser nedover.
Grunn: jeg er overbelastet med oppgaver og innleveringer. Jeg fikk forresten også evaluert CV'en min idag av en konsulent fra Vault, som er et selskap som spesialiserer seg innenfor slike ting (se www.vault.com for mer info). Vanligvis koster det 200 pund for å få en konsulent til å kikke gjennom Cv'en din, men siden jeg kjenner Dennis som jobbet i Bain&co sammen med en horde med slike konsulenter - så får jeg det gratis.
Vault-konsulenten slaktet CV'en min, og avrundet med disse ordene: "Overall I rate your CV as very poor. Critical information has been omitted, the presentation is ineffective and the visual impression of the document is oppressive and not capturing the audience. In its current form it is unlikely to generate many interviews. Further work is required for it to represent you effectively during recruitment processes."
Au.
Disse gutta får ikke betalt 200 pund for å bare komme med kritikk, men la ved en hel A4 side med konstruktive forslag til forbedringer - så jeg var ganske fornøyd med det. CV'en er tross alt det førsteinntrykket du gir.
Men nok sturing, for et par dager siden ringte en kamerat og spurte om jeg ville bli med på en eller annen lukket mingling for inviterte, av Esquire Magazine. Han hadde to billetter og lurte på om jeg var keen? Esquire magazine er en av de store motebladene for menn på lik linje som GQ. Magasinet har blant annet hatt Ernest Hemingway og F. Scott Fitzgerald som skribenter. Vanligvis kommer en del kjendiser og kjente designere på disse eventene.
Ja, jeg var keen.
Jeg møtte han utenfor Benetton butikken i Oxford Street akkurat idét jeg skulle tenne en sigarett. Vi måtte visst forte oss, så jeg stumpet den. Fanden. Vi drog til The Liberty, en av de mere finere boutique's i London. Der ble vi møtt av en svartkledd vakt som geleidet oss ned til et rom fylt til randen av übertrendy mennesker med altfor store briller og rutete bukser. Gratis drinker og masse kanapéer. Touché Toucé og mye bisou bisou. Morsomt. Vi fikk goodie bags som inneholdt 10 år gammel fin whiskey, og fikk beskjed om at alle klærne idag var satt ned med 15%, bare for oss.
Jeg valset rundt og prøvde å finne Paul Smith blant alle de høy hælte langleggede supervakre superkvinnene som spradet rundt i Gucci og annet vissvas. Et par drinker senere stod jeg og snakket med en eller annen franskmann og vi prøvde noen klær. Vi burde shoppe siden det er 15% av, sa han og slengte på seg en jakke. Hmm, en cardigan til 5000 kroner, som er helt kliss lik den som de selger på H&M, bare at merket heter Lanvin, men det er en kul cardigan, skulle gjerne ha kjøpt den, bare for gøy, tenkte jeg og ønsket meg øyeblikkelig rikdom.
Da vi drog fra The Liberty tror jeg at vi begge var hodestups forelsket i flere av de høyhælte goddie-bag utdelerne fra Esquire magazine, pluss at vi forlot stedet litt mer utdannet i grådighet og materialisme.
Grunn: jeg er overbelastet med oppgaver og innleveringer. Jeg fikk forresten også evaluert CV'en min idag av en konsulent fra Vault, som er et selskap som spesialiserer seg innenfor slike ting (se www.vault.com for mer info). Vanligvis koster det 200 pund for å få en konsulent til å kikke gjennom Cv'en din, men siden jeg kjenner Dennis som jobbet i Bain&co sammen med en horde med slike konsulenter - så får jeg det gratis.
Vault-konsulenten slaktet CV'en min, og avrundet med disse ordene: "Overall I rate your CV as very poor. Critical information has been omitted, the presentation is ineffective and the visual impression of the document is oppressive and not capturing the audience. In its current form it is unlikely to generate many interviews. Further work is required for it to represent you effectively during recruitment processes."
Au.
Disse gutta får ikke betalt 200 pund for å bare komme med kritikk, men la ved en hel A4 side med konstruktive forslag til forbedringer - så jeg var ganske fornøyd med det. CV'en er tross alt det førsteinntrykket du gir.
Men nok sturing, for et par dager siden ringte en kamerat og spurte om jeg ville bli med på en eller annen lukket mingling for inviterte, av Esquire Magazine. Han hadde to billetter og lurte på om jeg var keen? Esquire magazine er en av de store motebladene for menn på lik linje som GQ. Magasinet har blant annet hatt Ernest Hemingway og F. Scott Fitzgerald som skribenter. Vanligvis kommer en del kjendiser og kjente designere på disse eventene.
Ja, jeg var keen.
Jeg møtte han utenfor Benetton butikken i Oxford Street akkurat idét jeg skulle tenne en sigarett. Vi måtte visst forte oss, så jeg stumpet den. Fanden. Vi drog til The Liberty, en av de mere finere boutique's i London. Der ble vi møtt av en svartkledd vakt som geleidet oss ned til et rom fylt til randen av übertrendy mennesker med altfor store briller og rutete bukser. Gratis drinker og masse kanapéer. Touché Toucé og mye bisou bisou. Morsomt. Vi fikk goodie bags som inneholdt 10 år gammel fin whiskey, og fikk beskjed om at alle klærne idag var satt ned med 15%, bare for oss.
Jeg valset rundt og prøvde å finne Paul Smith blant alle de høy hælte langleggede supervakre superkvinnene som spradet rundt i Gucci og annet vissvas. Et par drinker senere stod jeg og snakket med en eller annen franskmann og vi prøvde noen klær. Vi burde shoppe siden det er 15% av, sa han og slengte på seg en jakke. Hmm, en cardigan til 5000 kroner, som er helt kliss lik den som de selger på H&M, bare at merket heter Lanvin, men det er en kul cardigan, skulle gjerne ha kjøpt den, bare for gøy, tenkte jeg og ønsket meg øyeblikkelig rikdom.
Da vi drog fra The Liberty tror jeg at vi begge var hodestups forelsket i flere av de høyhælte goddie-bag utdelerne fra Esquire magazine, pluss at vi forlot stedet litt mer utdannet i grådighet og materialisme.
Monday, 16 March 2009
Franske kvinner i London
For en tid vi lever i.
Av en eller annen mystisk grunn, så liker franske kvinner India, og indiske menn ganske godt. "Indien, I love Indien," kan de finne på å si mens de smyger hånden sin gjennom håret ditt og biter seg selv sensuelt i leppene, mens de ler på en utrolig feminin måte. "Indien, indien." Jeg elsker franske kvinner av og til. De er fantastiske. Ja, jeg har møtt en fransk kvinne. Forresten, ikke tro på utsagnet om at franske kvinner ikke er vakre. Hun er vakker. Men litt merkelig. Merkelig fordi hun er så utrolig feminin. Som en katt. Mjau mjau.
Merkelig også fordi hun er så utrolig materialistisk. Hun drikker bare champagne. Uten unntak. Hun er født og oppvokst i Reims i Frankrike, og ville ha en venninne av henne til å vise meg rundt når jeg drar ned dit - eller nei, hun ville ikke det allikevel, fordi venninnen var ganske så pen, og hun ville bli sjalu hvis vi var sammen. Hun har jobbet i Moët et Chandon, og vet alt om luksusvarer og fin etikette.
"Haha, you are funny. But you know I like money, I like being materialistic. Are you rich?" sier hun.
"No, I am not, right now I am really really poor" sier jeg.
"Hahaha, you are funny. Somehow I don't believe you. But you are going to be a asset manager, or a fund manager and they are rich, or they will become rich."
Oh la la.
Så jeg tok henne med til et av de mest skitne/urbane/alternative områdene i London, by night. Mer eller mindre Barfly i Camden, hvor et norsk band fra Bergen spilte. Utrolig bra musikk forresten. Der møtte jeg et par avdanka idol-stjerner og en kamerat fra Stavanger jeg ikke har sett på 10 år nesten. Mitt fine franske følge hevet øyebrynene sine og var litt satt ut til å begynne med. Så mange skinnjakker, strammebukser, elektro-pop og fargerike jakker på ett sted! Men etter et par vodka - redbull (de solgte dessverre intet champagna der, ei tok de kort - så hun måtte nøye seg med det nest beste) trivdes hun meget i Barfly. "This is so different and exciting!" Proklamerte hun senere den kvelden.
Å introdusere mennesker for nye opplevelser, impulser og eventyr; jeg gjør det med glede!
Neste lørdag så reiser jeg ned til Reims. Jeg tar Eurostar toget ned til Paris først, hvor jeg skal møte noen kamerater, og en indisk pike, eller lebanesisk pike eller kanskje også en fransk en. Jeg vet faktisk ikke. En kamerat av meg fortalte denne historien om bestefaren hans som gjorde business i Canada som tjue/tredveåring, og alt det de fant på av galskap, som unge og frie individer. Da bestefaren hans skulle i et møte i Canada en plass, så spaserte han og en annen kamerat inn i et apotek, fant den vakreste ekspetrisen, tok henne med seg til møtet. Der fungerte hun som en vakker, distraherende sekretær. Fantastisk og spontant!
Frankrike venter!
Av en eller annen mystisk grunn, så liker franske kvinner India, og indiske menn ganske godt. "Indien, I love Indien," kan de finne på å si mens de smyger hånden sin gjennom håret ditt og biter seg selv sensuelt i leppene, mens de ler på en utrolig feminin måte. "Indien, indien." Jeg elsker franske kvinner av og til. De er fantastiske. Ja, jeg har møtt en fransk kvinne. Forresten, ikke tro på utsagnet om at franske kvinner ikke er vakre. Hun er vakker. Men litt merkelig. Merkelig fordi hun er så utrolig feminin. Som en katt. Mjau mjau.
Merkelig også fordi hun er så utrolig materialistisk. Hun drikker bare champagne. Uten unntak. Hun er født og oppvokst i Reims i Frankrike, og ville ha en venninne av henne til å vise meg rundt når jeg drar ned dit - eller nei, hun ville ikke det allikevel, fordi venninnen var ganske så pen, og hun ville bli sjalu hvis vi var sammen. Hun har jobbet i Moët et Chandon, og vet alt om luksusvarer og fin etikette.
"Haha, you are funny. But you know I like money, I like being materialistic. Are you rich?" sier hun.
"No, I am not, right now I am really really poor" sier jeg.
"Hahaha, you are funny. Somehow I don't believe you. But you are going to be a asset manager, or a fund manager and they are rich, or they will become rich."
Oh la la.
Så jeg tok henne med til et av de mest skitne/urbane/alternative områdene i London, by night. Mer eller mindre Barfly i Camden, hvor et norsk band fra Bergen spilte. Utrolig bra musikk forresten. Der møtte jeg et par avdanka idol-stjerner og en kamerat fra Stavanger jeg ikke har sett på 10 år nesten. Mitt fine franske følge hevet øyebrynene sine og var litt satt ut til å begynne med. Så mange skinnjakker, strammebukser, elektro-pop og fargerike jakker på ett sted! Men etter et par vodka - redbull (de solgte dessverre intet champagna der, ei tok de kort - så hun måtte nøye seg med det nest beste) trivdes hun meget i Barfly. "This is so different and exciting!" Proklamerte hun senere den kvelden.
Å introdusere mennesker for nye opplevelser, impulser og eventyr; jeg gjør det med glede!
Neste lørdag så reiser jeg ned til Reims. Jeg tar Eurostar toget ned til Paris først, hvor jeg skal møte noen kamerater, og en indisk pike, eller lebanesisk pike eller kanskje også en fransk en. Jeg vet faktisk ikke. En kamerat av meg fortalte denne historien om bestefaren hans som gjorde business i Canada som tjue/tredveåring, og alt det de fant på av galskap, som unge og frie individer. Da bestefaren hans skulle i et møte i Canada en plass, så spaserte han og en annen kamerat inn i et apotek, fant den vakreste ekspetrisen, tok henne med seg til møtet. Der fungerte hun som en vakker, distraherende sekretær. Fantastisk og spontant!
Frankrike venter!
Sunday, 15 March 2009
Hyggelig Helg, Mannheim
Denne helgen har jeg kun sovet og festet. Følte for at jeg trenger en helg en gang i blant hvor man ikke bruker hjernen.
I det lange løpet gjennom studie tiden kan man føle visse tendenser til å bli utbrent," ja" da er det på tide å koble seg helt ut. Drikking er en god avkobling itlligg til litt sosiale aktiviteter. Når man følger en slavisk disiplin så kan man i det lange løpe føle utfor. "Men man må gi får å få"!. For hva som går deg vondt gjør deg sterkere i det lange løpet.
Mannheim er en fin by, ikke den vakreste, men en by hvor man har lite sosial forskjeller. Hvor folk aksepterer deg for hvem du er og ikke hvor mye du har i lomme boken. Kanskje det er derfor jeg liker meg her ganske godt her i forhold til andre stor byer jeg har bodd i.
Etter et par timer på skolen nå så blir det poker med gutta =)
Wednesday, 11 March 2009
Solen skinner for tiden i London
Det er midten av uken.
Idag har jeg forelesning fra 9.00 til 21.00. Onsdager er ganske lange, og jeg er relativt trott allerede. Sitter paa pc'en til en indisk kamerat og taster. Han spor om det er greit aa jobbe i Norge. Om jeg vet om noen firmaer ansetter utlendinger og om det er mye rasisme i Norge. Jeg forteller det jeg klarer mens jeg horer paa laereren vaar i Global Trade Relations snakke om WTO og andre handelsavtaler. Naa vet jeg littegranne mer om internasjonal handel. Men det er bedre enn situasjonen i gaar; Paa Mandag skulle en venninne reise tilbake til Tyskland, saa vi og et par andre drog til en indisk restaurant i Brick Lane som heter Sheba (som var elendig - ikke gaa der!) og saa drog vi ut i Brick Lane. Resultatet var at jeg kom hjem 4.30, og maatte opp 8.30 samme dag. Jeg kan ikke la vaere aa mote opp paa skolen, for hvis man ikke er tilstede saa faar man ikke gaa opp til eksamen (de har opprop). Saa jeg stod opp 8.30 og var paa skolen helt til 17.00! Interessant dag, haha.
Billetter til Paris med Eurostar er bestilt. Jeg gleder meg til aa sitte i toget og slappe av i et par timer med en god bok og kanskje en drink ved siden av. Rundtur i Frankrike i 10 dager, med en liten svipptur innom Reims, der jeg og resten av Berker teamet skal profilere mikroforsikringsideen vaar for et knippe med investorer og andre interesserte. Jeg tror at det blir godt aa komme seg vekk fra storbyen og alt kjoret i en liten periode. Naa er det ikke saa fryktelig lenge til eksamensperioden.
Min siste eksamensperiode.
Formelt. Paa en god stund. Om ikke jeg bestemmer meg for aa ta en Executive MBA eller en Phd. Tror neppe jeg tar en Phd. Eksamensperioder for meg betyr sigaretter, masse kaffe, fargefulle post-it lapper og lange netter paa LSE biblioteket. LSE biblioteket er aapent for alle studenter i London, og det er utrolig greit, for der finner du mange forskjellige mennesker - og det beste av alt: Det er aapent dognet rundt. Det er faktisk en god del studenter som overnatter der i soveposer, for saa aa vaakne tidlig om morgenen og lese igjen. Tenk det, staa opp 8.00, lese til 23.00 og saa legge deg - i biblioteket. Ikke helt min greie. Hehe.
Idag har jeg forelesning fra 9.00 til 21.00. Onsdager er ganske lange, og jeg er relativt trott allerede. Sitter paa pc'en til en indisk kamerat og taster. Han spor om det er greit aa jobbe i Norge. Om jeg vet om noen firmaer ansetter utlendinger og om det er mye rasisme i Norge. Jeg forteller det jeg klarer mens jeg horer paa laereren vaar i Global Trade Relations snakke om WTO og andre handelsavtaler. Naa vet jeg littegranne mer om internasjonal handel. Men det er bedre enn situasjonen i gaar; Paa Mandag skulle en venninne reise tilbake til Tyskland, saa vi og et par andre drog til en indisk restaurant i Brick Lane som heter Sheba (som var elendig - ikke gaa der!) og saa drog vi ut i Brick Lane. Resultatet var at jeg kom hjem 4.30, og maatte opp 8.30 samme dag. Jeg kan ikke la vaere aa mote opp paa skolen, for hvis man ikke er tilstede saa faar man ikke gaa opp til eksamen (de har opprop). Saa jeg stod opp 8.30 og var paa skolen helt til 17.00! Interessant dag, haha.
Billetter til Paris med Eurostar er bestilt. Jeg gleder meg til aa sitte i toget og slappe av i et par timer med en god bok og kanskje en drink ved siden av. Rundtur i Frankrike i 10 dager, med en liten svipptur innom Reims, der jeg og resten av Berker teamet skal profilere mikroforsikringsideen vaar for et knippe med investorer og andre interesserte. Jeg tror at det blir godt aa komme seg vekk fra storbyen og alt kjoret i en liten periode. Naa er det ikke saa fryktelig lenge til eksamensperioden.
Min siste eksamensperiode.
Formelt. Paa en god stund. Om ikke jeg bestemmer meg for aa ta en Executive MBA eller en Phd. Tror neppe jeg tar en Phd. Eksamensperioder for meg betyr sigaretter, masse kaffe, fargefulle post-it lapper og lange netter paa LSE biblioteket. LSE biblioteket er aapent for alle studenter i London, og det er utrolig greit, for der finner du mange forskjellige mennesker - og det beste av alt: Det er aapent dognet rundt. Det er faktisk en god del studenter som overnatter der i soveposer, for saa aa vaakne tidlig om morgenen og lese igjen. Tenk det, staa opp 8.00, lese til 23.00 og saa legge deg - i biblioteket. Ikke helt min greie. Hehe.
Subscribe to:
Posts (Atom)
Posts
