Greed is not good, back in London

The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald er en bok som jeg har satt utrolig pris på. Det er en av disse bøkene som gir deg et lite snev av visdom. Den åpner med et utrolig galant innlegg:

"Whenever you feel like criticizing any one...just remember that all the people in this world haven't had the advantages that you've had."

Jeg skal ikke røpe hva boken handler om, men den har noe med den påtatte falskheten som mennesker kan ikle seg, spesielt rundt rikdom.

Det var nettopp The Great Gatsby som kom til meg i tankene da Svein (en god kamerat) og jeg leide en AC Cobra fra en tysk veteranbilhandler i Sør-Afrika. Slutten på vårt opphold i det store vakre kontinentet var kommet, og vi bestemte oss for å avslutte vår reise med stil. Tyskeren, en middelaldrende mann ved navn Andreas, var en hyggelig og meget snakkesalig type. Det viste seg at han var den pensjonerte sjefen for et stort tysk industrikonsern. Som ung, hadde han jobbet hardt og bygget opp en bedrift som han senere hadde tatt med på børsen, solgt sin eierandel, blitt mangemillionær og pensjonert seg. Jeg syntes det var fantastisk, og sa at jeg ville gjøre det samme.

”Gjør det, sa han og fortsatte, men når du er på toppen. Når alle smisker rundt deg, må du huske en ting: Alt er et skuespill. Spill med og gjør deg til. Men husk, det er et skuespill.”

Som tatt rett ut fra Gatsby, tenkte jeg, da han snakket. Den store Gatsby, rikmannen som alle ”elsket”, men som ingen brydde seg om da han døde.

Grådighet stod i veien for noe godt.

Tilbake i London, da jeg satt i et møte med Judex, Managing Director av Globexa (et finanspubliseringsfirma i det City) kom tankene til Gatsby tilbake igjen. Jeg hadde egentlig avtale om å gjøre et internship for Globexa, men jeg hadde vært innom Mr. Etingen og han hadde foreslått at jeg og Damien startet en non-profit organisasjon som driftet aksjekonkurransen. På den måten ville alle sponsorpenger bli sluset tilbake til studentene. Judex var uenig i dette. Han mente at siden jeg hadde drøftet denne idéen med han og Globexa først, så var det deres idé og de hadde eiendomretten til den. Han ville at alle inntekter skulle komme til han. Damien hadde skrevet under på en kontrakt med Globexa om et 4 måneder langt internship og kunne ikke forlate organisasjonen.

I Globexa ’s fremdriftsplan for våren, så skal de implementere 4 nye ideer i bedriften deres. 3 av dem er mine. Jeg gjør et gratis internship for firmaet. Nå vil han ha mer.

Igjen stod grådighet i veien for noe godt.

Så jeg nektet å gå med på hans premisser.

Og sa opp på dagen.