Sunday, 16 November 2008

15. November, 2008. London

Dunk Dunk, hodepine fra i går.

Stikkord er Øst London. Gangstere, damer med piercinger over hele kroppen, masse svarte og ungdommer (er du fortsatt ungdom når du er 22++?) med pakistansk bakgrunn. Dunkende teknomusikk. Samtaler som gikk i: - "We gotta assemble a gang and beat those motherfuckers" , og jeg: Jajaja, tror dere at vold er den riktige løsningen til dette dilemmaet? Av en eller annen mystisk grunn så tror de fleste jenter og kanskje noen av guttene i akkurat det segmentet av befolkningen, at jeg er homofil. -"Why do you wear so thight trousers man?" Vel, det er ganske hipt å sprade rundt i skinny jeans, prøvde jeg å forklare, mens en dude med tattis på pannen så stygt på meg. Jeg tok brodern trikset, det funker alltid ganske bra, du sier bare: -"Vi er brødre gutter, vi burde holde sammen." Så mykner de litt opp. Pluss at du aldri snakker om økonomi eller finansiell styring. Absolutt no-go.

Gårsdagen begynte med at jeg stod tidlig opp, drog til skolen og satt og fikk gjort ferdig to oppgaver. Jeg var utrolig fornøyd over min disiplinerte og utrolig nedrete innsats, så da en melding fra Darcy om å ta en svømmetur blant Londons pub'er tikket inn, var jeg ikke sen om å si ja. Han plukket meg opp på Chancery Lane i en halvgammel Mazda, og vi kjørte mot East Ham, hvor vi sjekket inn på en lokal pub. Mengder med berusende drivstoff senere, og etter en drøss med samtaler om strategisk ledelse, spurte Darcy om jeg ville være med på bursdagselskap. Jeg sa jajajaja, og karusellen var i gang. Etter et lite stykke uti bursdagsselskapet, med kaker og mennesker som jobbet i London Postal Service, valset jeg avgårde blant tåke og tuber til jeg traff på en svart jente som syntes jeg var morsom. -"Come with me to a party," formante hun.

Jeg kunne ikke si nei. Jeg husker heller ikke navnet hennes. Men hun var 23, skilt og hadde 3 barn. 7 timer senere trasket jeg håpløst frem og tilbake ved Tube stasjonen ved Mile End, og ventet på at den skulle åpne. Klokken tikket 6.05 og jeg satt i et tog på vei hjemover.

1 comment:

Astralkanal said...

Ah, en vakker aften i virkelighets-kitchen-sink-england.

Godt formulert gode mann!

eGil