2. November, 2008

Fragmenter fra igår:

Husfest i Hampstead med masse latin-amerikanere. Meksikanere, Columbianere og folk fra Brazil. Mat og drikke fra det sydlige kontinent. Brasilianske rytmer, samba og rumpevrikking. Vi synger bursdagssanger og mannen til en jente i klassen min (de er gift) kan ikke stoppe å snakke om hvor mye "ass" det er i rommet, og hvor mye "ass" han har lyst på. Det begynner å surre for meg, og jeg har begynt å flørte med en jente som har type. Hun flørter tilbake. Jeg kan ikke. Jeg er en mann med prinsipper. Det er på tide å dra, og Natasha tar tak i meg og sier: -"Let's go to a private Halloween party in Kensington."

Vi slenger oss inn i en svart taxi og kjører innover mot Zone 1.

Store galante søyler. Mennesker bak masker. Marmorgulv og tjenere. Privatfest bak lukkede dører. Blant arabiske prinsesser og østens bortskjemte rikmannssønner. Av og til overveldes jeg av den enorme luksusen som noen få utvalgte mennesker får meske seg i. Vi skåler med sjampagne, tar masse bilder og snakker om å dra til andre deler av verden og utforske. - "In Abu Dhabi you can become a millionaire in 4-5 years," sier en ung syrisk mann. Jeg kikker på de vakre arabiske kvinnene, de bærer boarer og beveger seg som katter. Jeg tenker mitt. Det er nesten som å være i en James Bond film - av uvisse grunner.

Vi drar til Movida. En klubb i Oxford Street.

Tror jeg.

Så forlater jeg Natasha. Jeg kaster meg inn i en svart taxi og ber han om å kjøre meg til Shoreditch. En tekstmelding på min telefon forteller om nachspiel med noen norske jenter, og mennesker fra Sveits. Shoreditch er småshabby og supertrendy. Jeg blir geleidet inn i en leilighet som likner en typisk finpusset norske hybel. Det står en DJ i hjørnet som spiller Justice, og gutter i skinny jeans og kunstneriske jenter står og danser overalt.

Latinske rumpevrikkerne liker å være med sine venner. Østens rike arvinger liker å henge med deres venner, og de norske som er her, ender opp på en uforklarlig måte med folk som er helt like dem.

Jeg synes synd på dem.

Eller kanskje det er meg det er synd på.