Surrealistiske London

Jeg kikker ut vinduet fra et typisk engelsk hus i Plaistow. Jeg er på besøk hos en venn. Plaistow er merkelig. Her finner du drøssevis av kebabsjapper, masse Ladbrokes (gambling "kontorer".), white trash kids, bangladeshifolk som sprader rundt i de derre kjortlene sine, kvinner med heldekkende skaut, svarte med bukser så vide at du tror at du ser syner og liknende. Stedet ligger i Øst-London. Dette stedet er utrolig Øst-London. La meg forklare, for meg så vil jeg kunne si at Øst London og Vest London er noe liknende Øst og Vest Berlin - på den tiden.

Ikke at jeg noensinne har opplevd eller vært i Berlin....jeg baserer mine teorier på ting og tang som jeg har hørt, fra ulike mennesker. Uansett, dere ser bildet. Øst London er fantastisk og utrolig variert. Masse utlendinger, kebabsjapper og liknende. Hvis du beveger deg litt mot Øst, finner du Brick Lane, Shore Ditch og Bethnal Green (Hvor jeg bor), som har blitt übertrendy, nesten som Grünerløkka ble i begynnelsen av 2000, for å trekke en dårlig sammenlikning. Her vanker det kunstnere og masse hippe mennesker - så jeg føler jeg ikke særlig utfor i mine røde skinny jeans og innsvingete trenchjakker. Men beveger du deg 4-5 tube-stopper utfor der igjen, havner du i steder som Plaistow, East Ham og liknende. Nå begynner folk å bli fattigere og fattigere, og det er plutselig ikke så trygt lenger.

Man kan trekke den samme matematiske slutningen av Vest-London. Litt mot Vest fra Sentrum, og du finner Nottinghill, Kensington og liknende. Ultrarike russere, arabere og likende bor her. De har så mye penger at det nærmest blir perverst å observere den dårlige smaken som akutt og snarlig rikdom sprøyter inn i ulike menneskesinn. Mer mot vest, litt mer rikdom. Så plutselig litt fattigdom her og der. Litt studenter her og der. Plutselig noen svenske blondiner med høye hæler og plastikk neser. Ah, London!

Nå må jeg dra, 2 oppgaver til skal leveres.