London London. Jeg er nedbrutt. Nå har nedgangsperioden kommet. Jeg vet at den sannsynligvis ikke varer lenge, men jeg kjenner den på kroppen. De siste dagene har vært preget av apati og prokrastinering. Suget etter å kjempe og nødvendigheten av å leve hardt har plutselig tatt slutt. Undervisning fra 9.00-17.00 hver dag, liten grad av frihet og et begrenset finansielt budsjett har satt sitt preg. En Thailandsk jente i klassen min kommenterte det idag på en salsabar. -"Du har sluttet å gå med de grønne og røde buksene, og det virker som om du kjeder deg og er deprimert. Du enser ikke lenger jentene, og så er du ikke lenger så liksom-vittig og engasjert". Vel, hva kunne jeg si på det. Alle har en nedgangsperiode en eller annen gang. Min kommer etter en lang lang opptur. Hver gang noe slikt kommer avgårde, så tar jeg en papirlapp og skriver noe Lakshmi Mittal har sagt, og henger den opp på veggen hjemme. Jeg tror inderlig på at mennesker skaper deres egne tilværelser. Man kan gjøre himmel ut av helvete og helvete utav en fantastisk tilværelse. Mittal:
" Everyone experiences tough times, it is a measure of your determination and dedication how you deal with them and how you can come through them."
Posts
No comments:
Post a Comment