Fares stod utfor Holborn stasjonen og ventet. Jeg hadde spasert rundt Holborn distriktet og mimret om mine gamle dager da jeg gikk på sommerskole ved LSE. "Peacock Teateret," de ulike forelseningesalene og studentresidensene. Italienske jenter og Luis Vuitton vesker. Første gangen jeg møtte min gode colombianske venninne, Carolina, som jeg dultet borti og så spurte om hun ville være med å spise middag. Følgelig ville hun være med å spise middag. Jeg ble kjent med en god del fantastiske mennesker her. Nå er de borte. Høstløvet faller fra trærne og skaper en fantastisk stemning. Jeg knipser i vei med mitt semi-profesjonelle kamera. Jeg knipser bilder av alt fra uteliggere til LSE skiltene som henger rundt omkring.
Fares kler seg ganske galant. Lysgrå blazer med et hvitt skjerf tvinnet rundt halsen. Marineblå seilsko og italienske tweedbukser. -"Murshid, my friend, where shall we go?" Han virket trøtt og meget bakruspreget. Jeg fortalte han om Diwali-festivalen og masse indere. Han synes det virket interessant. -"I love Indian girls."
Først spiste vi vaffler og snakket om å jobbe for ulike investeringsbanker i byen. Han sa at det fantes over 150 ulike finansielle institusjoner og at vi burde gå og snakke med alle og enhver. -"My father is the Chairman of a major bank in Tunisia, he said he will try to get me an internship in an Emirates Bank. What do you think?" Jeg sa ja joda, men heller gjøre noe selv. For min del ihvertfall. Jeg foreslo at vi gikk til alle bankene og presenterte oss selv som headhuntere av gode kandidater. -"We are young, let us dream fucking big and crazy."
5000 indere samlet sammen på Trafalgar Square. Det var som om vi var i India. Det var massivt. Indisk musikk. Indisk mat. -"When we were young, say 13-14, we used to go to these places. Just to look at the girls. Now when we are in our twenties we still do the same. When will it end?"
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Posts
No comments:
Post a Comment