4. Oktober, 2008

Michael snakket om hans erfaringer i Deutche Bank. Han er tysker. Han har to mastergrader, og er en av de beste studentene på kullet sitt. Allikevel må han nesten koke kaffe til lederne, når han begynner som intern i selskapet. Av og til føles det som om utdannelse faktisk bare er en spøk. Du jobber og jobber ræva av deg, men det er fortsatt en liten del av befolkningen som sitter med pengene. Jeg går i klasse med et par russere som bruker penger som om det bare var (akkurat det som det er) papir. De bruker massivt med penger hver helg, og når de går ut er det en selvfølge at de bestiller et bord, som kan koster minst 500 pund, på de ulike klubbene. Max, den ene russeren, har som hobby å kjøre formel 1 biler, fortalte meg om noen av vennene hans, som når de blir ferdig utdannet, går hjem igjen til Russland og begynner å jobbe som administrerende direktører i fedrene sine selskaper. ”En av mine bestevenner,” sa han til meg en dag da vi spiste lunsj på en japansk restaurant, og forsatte: ”Når han ble ferdig med graden sin på LSE, drog han hjem – og jeg spurte han om hverdagen hans var der nede, og han sa at han stod opp cirka 9.00 hver dag. Leste avisene, satte seg i bilen, som var en Audi R8, kjørte til jobb rundt 10.00 og satt der og spilte dataspill hele dagen, og signerte papirer når det trengtes. Han får en lønn på 50 000 pund i måneden for strevet.”

Jeg går på skole hver dag fra 9.00-17.15. Vi har obligatorisk oppmøte og vi har undervisning noen dager fra 9.00-21.00. I tillegg til dette må vi lese enormt på egen hånd, og har 8 eksamener hvert semester. Når jeg er ferdigutdannet, venter en 8-16 jobb i Oslo eller Stavanger, der jeg tjener 400 000 i året, jobber i en stilling på bakken i et par år, får så etter 5 år en sjefstilling, lønnen min øker til 700 000, jeg kjører nå en finere Volvo, og bor i et greit strøk en eller annen plass. Jeg sparer smått hver måned slik at jeg kan reise og slikt. Faen heller!! Nei!!