28. Oktober, 2008.

I dag var jeg alene på konferansen.

Men i krisens tid så er alle bankfunksjonærer alene.

-"When I take the Taxi from the Airport, and the taxidriver turnes around and ask me: Are you a banker?! I always say: No no no, I just work for them"

En av talerne på konferanse, en eldre herremann i dress, høstet latter og applaus for åpningsutsagnet til talen hans.

Det er overveldende av investorer og bankfunksjonærer fra Midt-Østen på konferansen. De kommer fra land som Bahrain, Abu Dhabi, Qatar og liknende. Den største sponsoren av konferansen var fra Dubai; International Holdings. Jeg prøvde iherdig å finne CEO'en av selskapet og selge og selge og selge, men han var ikke å se i mylderet av menneske hysteri.

Så etter å ha fått ekstreme mengder med visittkort (det første folk gjør når de networker på slike steder er å gi deg visittkortet sitt. Siden jeg ikke har et, så blir jeg gjennomskuet og må nevne at jeg er masterstudent. Når du forresten nevner at du er masterstudent er ikke folk så interessert i å snakke med deg her.) så ventet en galla-middag. Taleren for gallamiddagen var tidligere statsministeren av Pakistan, Shaukat Aziz.

-" Everybody is here for the money. Every single person in this room wants more money, so you need to have a exceptional track record to get funded in these days. You have just started your journey. Have you seen Wall Street? Would you have given Bud Fox 100 000 grand?"

Jeg satt ved siden av en ganske stilig ung engelskmann i slutten av sine tredve cirka. Han hadde jobbet som Hedgefund forvalter i mange år, men nå jobbet han i et Venture Capitalist fond. Han fortalte om ville år i Dubai og New York, og sa at jeg burde dra til Asia, jobb opp et rykte, samle opp kapital og så kom tilbake til Europa som selvstendig investor. Alt var mulig i disse dager. Han skulle pensjonere seg snart etter å ha jobbet og jobbet og jobber, og da jeg spurte hva en person som han trengte for å kunne pensjonere seg tidlig:

-" About 100 million US dollars."