6. Oktober, 2008

Da jeg drog hjem fra klubben som vi var på i går, gikk jeg meg vill i London. Denne byen er massiv, og hvis du ikke vet hvilken buss du skal ta hjem om kvelden, du får ikke tak i taxi, det er komplett umulig. Så jeg trasket rundt og rundt helt til klokka ble rundt 5 og trodde seriøst jeg skulle sove på gaten. Alle jeg spurte veien om, visste ingenting – de var turister de også. Så møtte jeg en Nigerianer som kjørte pirattaxi, vi avtalte en pris på 20 pund og han tok meg med til et smug, hvor det ventet en bil. Jeg trodde i begynnelsen at jeg skulle blir ranet, men det gikk bra, og han viste seg å være en veldig hyggelig fyr. Han hadde visstnok en bachelor grad fra det Amerikanske universitetet i Paris, men strevet med å få seg en skikkelig jobb i byen, og kjørte pirattaxi isteden om kveldene for å brødfø familien sin på 3 døtre. Han mente at det foregikk mye diskriminering i byen, og at hvis du var svart så ville du ha problemer med å få deg en respektabel jobb. Jeg tenkte at jeg ikke trodde på han, men unnlot å nevne det.