Wednesday 29 July 2009

Avsnitt fra gamle dagbøker

12.10.05

"Jeg hadde på meg en hvit strøken skjorte, et blodrødt slips og svarte bukseseler. Skinnende sko og svart bukse med striper. Jeg hadde gredd håret mitt og øvd på å smile hjemme på baderomsspeilet. Så tok jeg på den skreddersydde frakken min, spankulerte ned til Egil og shottet et par glass med whiskey, til jeg og den godeste herremann ble gode og varme, så drog vi på Samfundet og sannelig der var det masse mennesker, fjonge i alle farger og fasonger, og vi ble hilst velkommen med drinker og smil, vi drakk og vi drakk og vi drakk og så.........surret det rundt og jeg danset med en pike og så drog jeg og en annen ned til en bar og der, ja der var det en kvinne som smilte og jeg gikk bort til henne og sa: hei, skal jeg vise deg noe spennende ? Hun lo og sa, ja det kan du godt, og jeg tok hånda hennes og geiledet henne ut i gangen og spurte om jeg kunne kysse henne. Hun sa ja. Vi kysset."

Jeg elsker å loke rundt i mine gamle journaler, og finne små merkelige avsnitt som vekker nostalgi og bittelitt melankoli i meg. Trondheim ja. Jeg hadde en morsom studietid der oppe, med masse gode minner og venner.

Om ambisjoner:

05.06.05

"Rart er det også med ambisjonene mine. De skiftes ut hele tiden. Men egentlig er jeg ganske safe, ettersom jeg virrer mellom primært to ting, og det er profesjons studiet i psykologi og finansstudiet. Jeg trenger en grunnutdannelse ved siden av politikken og ved siden av skriveriet mitt. Noe som helst. Enten psykologi eller økonomi. Akkurat nå står finansiell økonomi sterkest av alle ønskene. Jeg tror jeg er trøtt av psykologien og tror ikke jeg ville kunne ha jobbet med det resten av livet. Faktisk. Men jeg glad at jeg i hvert fall har kuttet ting ned til to emner og ikke virrer mellom 100 utdannelser som visse andre mennesker."

Hahaha, som "visse" andre mennesker. Jeg er glad jeg valgte økonomistudiet.

Det må jeg si.

Og enda en liten en. Om det å flytte fra Trondheim:

"Det var rart å flytte fra Trondheim. Fra lesesalene på Dragvoll, fra Gløshaugens hovedbygg som raget høyt og vakkert i været, fra vår kjære runde røde Studentersamfundet, med alle hyblene, fyll og fanteriet. Fra gode venner. Fra et liv levd vel. 3 år. Før jeg fikk vite om jeg hadde kommet inn på Grenobles program, gikk jeg rundt i villrede på NTNU og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre om jeg ikke kom inn på Copenhagen Business School, Grenoble Ecole De Management eller ESCP-EAP i Paris. Det var bare de tre skolene som jeg hadde søkt. Jeg var desperat etter å komme meg vekk fra Norge. Anders og jeg gikk rundt sammen og klaget vår frykt og nød til hverandre. Han hadde bare søkt Master på NTNU og Copenhagen Business School. Han heller visste ikke hva han skulle gjøre om han ikke kom inn. Det var en ekstra nervepirrende tid, med de siste eksamene i bachelor graden og uvissheten rundt fremtiden. Det var under en av disse dagene vi hadde, da jeg fikk beskjeden fra Grenoble om at ”Congratulations you have been accepted.” og jeg ble så glad at jeg løp gjennom biblioteket på Dragvoll og ropte: ”JAAAA!!!” De må ha trodd at jeg var helt koko. Jeg hadde noen uker i forveien kommet inn på Gründerskolen sitt program nede i Cape Town, og nå ventet en Financial Times ranket Masterutdanning. Jeg var fornøyd. En uke senere fikk jeg en innkallelse fra ESCP-EAP om at de ønsket meg på intervju. Jeg takket høflig nei. Copenhagen Business School tilbudte meg en plass på siviløkonom utdannelsen deres senere den sommeren. De var for sent ute. Jeg takket nei. Da jeg hadde gjort ferdig den siste eksamen i Strategi, og stod og ventet på bussen på vei inn mot sentrum, visste jeg at dette var det siste øyeblikket mitt her, ved Dragvoll, som student. Det var nostalgisk. Jeg visste jeg kom til å savne Dragvoll. Det er en fantastisk plass, men jeg visste også at jeg måtte videre, koste hva det måtte koste, nye eventyr var i vente."

Tuesday 28 July 2009

Ferie, liksom! =)

Det er nå den virkelige ferien min starter, mine foreldre har reist til Oslo et par dager. Huset er tomt og det er bare jeg som okkuperer det. Invitert en del venner her nå og sitter på sofaen chiller og hører på "The voice". Vi diskuterer forretnings ideer og planer på ting vi vil gjøre. Ringte broren min i dag og hooket han opp med en venn som kunne kanskje tenke seg å jobbe for ham.

Til helgen skal jeg besøke min gode venn Tony i Oslo, skal reise der sammen men en annen god venn som skal ha bursdag på Fredagen. Lurer litt på hva jeg skal kjøpe ham. Uansett så kjører vi videre til Sørlandet hvor Tony har en idyllisk hytte. Her skal vi være til søndagen og kjøre tilbake med all flytte lasset til Tony i hans mors Audi.

I begynnelsen av September har jeg bestilt biletter for å reise til Ungarn, her skal jeg besøke en god venn jeg ble kjent med i Mannheim, Tyskland. Det som blir kult da er at jeg får mer kunnskap om forholdene i Øst-Europa og hva dem har å tilby av forretnings muligheter.

Men for nå så får jeg bare si god natt og ønske alle våre lesere god sommer ferie =)





Tuesday 14 July 2009

Renevatio

Yes, da er jeg tilbake i Stavanger etter en svært lærerrikt og hyggelige tid i Mannheim, Tyskland. Da jeg kom hjem til mine kjære foreldre tenkte jeg gjennom hva jeg har lært fra ett årig opphold i Mannheim.

Det er vanskelig å tenke at man ville gjort så mye mer enn det man fikk til, men man kan liksom ikke angre på hva som man kunne ha gjort. Derfor tenker jeg på å resonere på tiden jeg hadde det mest gøy, fordi det var mange. Siste semesteret tid ble tatt opp av mange ambsjoner og skole lesing, det tok tiden vekk fra andre fornøyelser. Men man er nødt til å ta ansvar når det trengs, ellers blir man aldri voksen. Jeg misunnet særlig dem som kom kun for å ta et språk kurs, dem festett vær dag og kunne gjøre hva dem ville. Hva som skjer når du opptar hele dagen med skole lesing er at man blir til dels innavendt og lite kreativ. En snakker mindre, man tenker "skole-skole-skole" hele tiden og blir rett og slett nerd. 

Det jeg har tenkt mest på er hva jeg skal gjøre i fremtiden. Det er sikkert noe som opptar flere studenter som er ferdig utdannet. Det er så skummelt at man får helt "noja" noen ganger. Men derfor har jeg bestemt meg å starte en bedrift sammen med to av mine kompisser.

Det er helt sykt på hvor gira jeg er. Tanken på det alternative liv er hva som får meg til å stå opp om morgningen å jobbe hardt. Nemlig det å kunne skape eller starte opp noe som du kan skryte på at du har skapt fra ingenting. Drømmen er se på tilbake til det nostalgiske å si at framtiden er mye bedre enn hva fortiden var. 

Det morsomme er at bare du kan skape din egen framtid. Tanken på rette seg etter e viss type disiplin eller dogme er svært ekkel. Men uten det kan man ikke skape en fremtid. Kanskje det finnes en mellom ting. 

Søken etter denne nirvanaen skal jeg etter hvert finne ut av, men målet er å komme seirende ut av min egen skygge og bygge en fremtid på drømmen om suksess er i dag muligens en håndkast eller to fra mitt ståsted. 

Renevatio er et latinsk ord for gjenfødelse, kanskje det er hva jeg trenger for å komme i mål.

Friday 3 July 2009

Conquistadoren i Stavanger

Vakuumet som oppstår når man forlater et sted som man begjærer er merkelig perverst. Jeg levde og pulserte i London. Den multikulturelle karusellen av mennesker, følelser og galskap var på en måte et kontinuerlig narkotikum. Tilbake, selv for en kort stund, til den urnorske landsbyen Stavanger, føler jeg et merkelig rabalder. Abstinensen kryper innover. Kanskje det er fordi jeg forlot noen som stod meg ganske kjær, men også fordi hele mitt nettverk ble rippet fra hverandre, og jeg ble slengt tilbake til min sedvanlige nomade-tilstand. Når man har flakket rundt fra sted til sted, fått venner over hele verden, gir man samtidig avkall på den amorøse kavalkaden av en godt etablert sosial sirkel, på en plass. I én by.

Jeg vet jeg bare skal være i Stavanger i en måned. Men jeg er rastløs. Kroppen er forpestet av raske impulser og et ekstremt behov for å dra ut og erobre, se og velte seg i ukjent terreng. Det er fordi den gamle kameratgjengen ikke har kommet til byen enda, sier en venn. Men jeg tror ikke at nostalgiens eskadron vil mette mitt sinn og gjøre meg fornøyd. Vi sosialiserer oss ved å snakke om "ja, husker du da vi gjorde det og det på ungdomskolen, jaja, husker du for 4 år siden da...osv". Så ler vi litt og føler at vi har noe til felles. Ha ha ha. Kanskje jeg er fordervet av en slags forestilling om at jeg er verdensvant, og at resten av samfunnet er bønder. "Jeg har vært i Thailand", sier mitt søskenbarn og fortsetter, "og der er alt så mye bedre enn i Norge, folk smiler til deg og er så hyggelige". Jeg klarer ikke å la være å visualisere det paradoksale i hans resonnementer, idet han samtidig fester øyekontakt med en av de virile blondinene som spankulerer forbi oss i nattemørket.

Jeg lengter dog allerede tilbake til metropolen av kjappe impulser og hyppig liberalisme. En venninne av meg, som forøvrig også er psykolog, beskrev hennes post-cape town opplevelse som "å kikke ned i et abyss, der abysset ikke kikker tilbake på deg, men derimot traurige turer til Blindern og innkjøp på Rema 1000 istedenfor å kjøpe brunsj på restaurant. Det sender deg på en nedtur du ikke trodde du skulle få." Pokker heller. Nomade-tilværelsen tærer på, men den er ihvertfall ikke preget av ubekvemsordene rutine og hverdagslig. En av mine favorittbøker, Camus' den fremmede, ligger på nattbordet mitt. Den oppfordrer meg til å samle mine opplevelser og tanker til en personlig vignett, som bare jeg kan beskue.

Og faen heller.

Det skal jeg gjøre.

God natt.