Hektisk! Hektisk! Herlig! London!

Enda en uke er forbi.

Denne gangen ganske hektisk. Jeg rakk såvidt å levere den siste Corporate Finance oppgaven min på Mandag. Det var godt. Resten av uken var full av forelesninger, med undervisning fra 9.30-21.00 på onsdag (jepp, slik er det hver onsdag, og forelesningene er obligatoriske) og fra 9.30-17.15 de andre dagene. Heldigvis hadde vi fredagen fri, slik at jeg kunne gå på mitt siste-runde-intervju med investeringsbankene i London. Jeg og en liten gruppe mennesker ble geleidet til 36 etasje i Citigroups bygning i Canary Wharf, hvor vi hadde en 5 timers session med drilling, case-studier og intervju. Jeg følte meg som Gordon Gekko, da jeg nøt utsikten fra en av Londons høyeste bygninger. Det er her jeg hører hjemme! Å sitte der foran sjefer for ulike avdelinger for Morgan Stanley og selge deg inn, er ganske utfordrende.

Men det gikk greit, tror jeg.

Får svar om jeg får jobb om cirka 2-3 ukers tid. I mellom tiden, da jeg kom hjem og sjekket mailen min så fikk jeg vite at Ørjan, Egil og jeg, har gjennom forretningsplanen Berker Technologies (skrevet under Gründerskoleoppholdet i Cape Town), blitt nominert til European Young Entrepreneurs Awards '09 i Reims, Frankrike. Det betyr at vi reiser ned til Reims, drikker sjampis og får en gyllen sjanse til å selge konseptet inn for en horde med europeiske investorer. Fantastisk.

Men nå baller ting på seg.....jeg må flytte ut imorgen til en ny leilighet, flytte og greier, pluss at jeg har et møte med lederen for LSE's investeringsklubb på mandag - angående aksjekonkurransen som vi planlegger. I tillegg må jeg levere 3 oppgaver snart, pluss en resit eksamen som jeg har om 2 uker i Business Statistics!

Aaah.

Men fanden heller!

Det er herlig!

Er det greit å være overfladisk?, Mannheim

Jeg har diskutert med mange av mine venner hva det er å si å være overfladisk, vi har vel kommet fram til forskjellige konklusjoner om teamet. Det som hva jeg får høre mye om er at det viktig å være seg selv. Men da spør jeg meg selv hva vil det hjelpe ¨å være seg selv når man er inkompetent, dum eller bare asosial. Da kan det hjelpe og være litt overfladisk, man kan liksom ikke gjøre et godt inntrykk på alle, men man kan prøve.

I forretnings verden kan det hjelpe og være litt overfladisk. Det å bygge et stort nettverk er veldig viktig om man har noe å selge, da kan det være greit å lage midlertidige bekjentskaper. Det er så si umulig å være beste venner med alle. Nordmenn har i snitt 5-6 nære venner, resten er karaktisert å være bekjente, familie og kollegaer.

Det å ha mange nære venner lærer man fra en ung alder er vanskelig å opprettholde fordi det er vanskelig å gjøre alle fornøyde, man vil ikke leve et liv hvor man lever opptil alle andres oppfatninger og meninger. En av aspektene å være mann er å ta egne valg uavhengig av andres meninger, for ellers lærer man aldri. Det å være uavhengig er et ukjent fenomen i ikke vestlige kulturer. Mange er vant med at far tar nesten alle valg for hele familien, fra hvem man skal gifte seg med til hva man skal velge som utdanning. Skal vi integrere oss i samfunnet må vi lære å blende oss inn for ellers vil vi slite med å se hvilke muligheter vi går glipp av. Da kan det faktisk hjelpe og være litt overfladisk så lenge det har en god hensikt.

Mitt overordnede motto i livet er at man kan gjøre hva man vil så lenge man ikke sårer noen. Håper dere lesere har noen over ordende tanker om saken. =)

Enda en uke er over, London

Enda en uke er forbi, og etterrusen fra gårsdagens strabaser sitter fortsatt i leddene mine. Jeg, Anders og Sindre havnet i High Street Kensington hos venninnen min Natasha, hvor vi rablet i vei med en gedigen internasjonal smeltedigel av mennesker. Det var herlig. Som Sindre påpekte: "Jeg elsker London, her er det så sinnsykt masse forskjellige mennesker og minimalt med fordommer." Jeg kunne ikke vært mer enig med han. Etter å ha vimset rundt i leiligheten hennes og snakket med x-antall mørke arabiske skjønnheter, bestemte vi oss for å dra til KOKO i Camden.

Som selvsagt var stengt. Så vi endte opp på Barfly i Chalk Farm. Grei plass.

Jeg har fortsatt en oppgave i Corporate Finance hengende over meg, pluss en i Business Ethics. Vi har fortløpende med innleveringer og oppgaver som skal gjøres, og jammen har vi en eksamen også om 2 uker. Heldigvis har jeg ordnet det med boligjakten og fått med meg tyskeren Dennis på aksjeprosjektet vårt.

Dennis er en imponerende type. Han jobbet hos Bain & Company, som er et ganske prestisjetungt konsulent firma på lik linje som McKinsey og BCG, før han reiste til London for å ta fatt på Msc Finance ved Grenoble sitt off-site campus. Konsulentselskapet sponser alle utgifter, skolepenger, husleie, til og med mat.

Godt for han.

Vi hadde en diskusjon om hvorfor jeg ikke var interessert i en konsulentkarriere:

"Hvorfor vurderer ikke du en konsulentkarriere, istedenfor en finanskarriere? Det er spennende. Som konsulenter går vi inn i selskaper, ser hva som kan blir gjort bedre, blir eksperter, forbedrer og så går vi over på neste prosjekt. Jeg har jobbet innen flyindustrien, farmasi og mer."

"Kanskje fordi konsulenter blir eksperter på å løse kortsiktige problemer. Problemer som om 5 år kanskje bare er bagateller. Mens i finans, så blir du ekspert på å investere og forvalte kapital - det er lærdom som varer ut min livstid. Jeg velger heller det siste."

Ikke helt mine ord, men en reproduksjon av Sean Temlett (min lærer ved Wits Business School i Sør-Afrika) sin filosofi; heller en plum enn en lemon. Men nå skal Dennis sammen med Max, meg og inderen Virender utvikle aksjeprosjektet. Vi var i et møte med Amy på fredag, som er i markedsføringsavdelingen ved skolen vår, om å kunne bruke Bloomberg terminalene og sette igang opplæring i disse terminalene ved lokalene til Bloomberg i Canary Wharf (de har noen imponerende kontorer). Nå trenger vi å skaffe internshipspremiene til studentene...kanskje den tøffeste jobben, men vi får se.

Jeg kom meg videre til andre runde ved Morgan Stanley sitt program, noe som vil si at den numeriske testen gikk bra. Nå venter assessment centre med flere tester, case-oppgaver og liknende. Jajaja.

Godt for meg.

Men nå må 2 oppgaver gjøres ferdig.

Bah.

Leilighetsjakt og søksmål, London

For en fantastisk dag idag, Obama har gitt ordre om å stenge Guantanamo fangeleiren. For en mann! Etter å ha raljet rundt de siste dagene i Shoreditch og Bethnal Green på jakt etter hybel, har jeg endelig funnet den ideelle leiligheten midt i Bethnal Green. 3 roms, ganske bra standard, stor og romslig og 10 minutter fra London sentrum (Holborn, Westminster) med Central tuben. Spennende. Vi gikk gjennom en agent for å få tak i leiligheten, og de krever at vi binder oss i ett år - men vi kan flytte tidligere hvis vi finner andre leieboere.

Kostnaden er 120 pund pr. uke på hver av oss ekskludert såkalte "bills", noe som tilsvarer 1184 eller noe slikt takket være en fantastisk lav kurs på pundet! - så jeg er fornøyd. Men huseieren, gjennom agenten, vil at vi skal sette inn 2 måneders husleie pluss 2 måneders depositum. Noe som betyr at jeg må selge Global Geo Service aksjene mine. Jeg har en gevinst på 15% på dem etter å ha hoppet inn og ut et par ganger, men jeg har lyst til å være i markedet lenger (alltid kjekt med litt spekulasjon). Morgan Stanley intervjuet jeg var på gikk greit, utenom den numeriske testen selvsagt. Men en av overraskelsene under intervjuet var at alle kandidatene i rommet måtte stå opp og presentere seg selv, for så bli utsatt for quiz som: "Hva ville du ha investert i idag for å tjene penger" eller "Hvorfor søkte du stilling som trader, fortell om hva du tror det innebærer å være en trader." Så hvis du driter deg ut på de spørsmålene, så er det ikke foran 2-3 intervjuere, men et panel med 40 mennesker. Spennende måte å evaluere kandidater på. Jeg skal innrømme at jeg likte det godt.

Judex fra Globexa har sendt hundrevis av mailer og ringt til karriererådgiveren på skolen vår, og krevd at jeg og skolen sender inn en offisiell erklæring om at vi ikke viderefører idéen om en askjekonkurranse i London. Advokatene til Mr.Etingen bare fnøs av hele opplegget og sa at jeg ikke trengte å bekymre meg over noe som helst. Jeg tror på dem, de er jo advokater. Hehe.

Det tikket inn en mail fra FN igår om at jeg har blitt valgt videre til evaluering for internship i hovedkvarteret deres i New York i sommer. Det tikket også inn en mail idag fra P&G om en invitt til en reasoning test i London. Jeg hadde søkt IDS divisjonen deres. Det høres spennende ut, men jeg har egentlig bestemt meg for å dra ned til Dubai og jobbe som FX trader, men jeg holder alle muligheter åpne, man vet aldri hva som er rundt neste hjørne.

Etter å ha hatt vondt i låret i et par dager, grunnet en mystisk klump, så bestemte jeg meg endelig for å dra til en GP (distriktslege) og registrere meg. Jeg er nå offisiell kunde av The Mission Practice i Bethnal Green, og har min første legetime neste uke. GP'er er helt gratis og man betaler ingenting for konsultasjon og liknende - imotsetning til i Norge. Men hvis man velger å dra til en privat lege, betaler man rundt 20 pund, og slipper å vente i kø. 20 pund er rundt 198 kroner!

God bless the UK.

And,

God bless Obama.

Møte med nye mennesker, Mannheim

Har dere noen ganger lurt på hvordan det er å møte folk som tenker helt annerledes fra deg?

Vel det har jeg, og har kommet fram til noen ganger kan det være ren frustrasjon å sette seg i en annen manns sko. Vel ta et eksempel som at du møter noen med en Kinesisk bakgrunn. De vil ha et helt annet syn når det kommer til å sosialisere seg med andre. Folk fra Midtøsten vil i veldig liten grad bli med deg ut på byen, eller at russerne kan drikke deg lett under bordet uten problemer. Uansett, hva skal til for å tilpasse oss i deres tilværelse? Vel det er kanskje ikke så lett, men det å være, først og fremst, en god lytter kan jo være positiv. Det å stille spørsmål hele tiden til ting du er ukjent med. Et menneskelig aspekt er at folk liker å snakke om seg selv. Det tror jeg vi alle kan være enig i. Tenk over hvor mye du egentlig husker av en samtale med en fremmed person som du har tilfeldigvis møtt på en fest? Veldig lite vil jeg anta.

Men om du virkelig intresserer deg for noe så er det alltid lurt å spørre spørsmål, det gir også god flyt i en samtale, spesielt med folk du har ingenting til felles med. Vel i bunn og grunn så er vi mennesker alle like, men jeg tror det finnes ulike fremgangs måter å oppnå kontakt med hvem som helst du møter. Uansett bakgrunn. Du er enten en intro eller ekstrovert person, kynisk eller barmhjertig, eller kansje bare noe midt i mellom. Det finnes ikke noe stereotypisk med mennesker utenom de begrensninger vi setter oss til andre.

Flørting på Tuben og andre sprell, London

Øyeflørtingen min med en smukk italiensk pike på tuben idag minnet meg på et merkelig vis om en varm sommerdag i London for 2 år siden.

Da satt jeg og snakket med en fantastisk kvinnelig professor som var læreren min ved London School of Economics (Sommerskole). Hun var en vakker kvinne i sine tidlige tredve fra USA, med røtter fra Norge. Vi diskuterte psykologiske faktorer knyttet til entreprenørskap over en kopp kaffe. Det var en herlig dag. Hun skrev senere et anbefalingsbrev til meg som kom til å veie tungt da opptakskomitéen ved Grenoble bestemte seg for å akseptere mitt kandidatur til Masterprogrammet deres.

Den italienske piken, ikledd en overdådig mink kåpe og blodrød lebestift, møtte jeg kun i dag fordi en eller annen person hadde bestemt seg for å ta selvmord ved Stratford Tube Station. Jeg kom sterkt forsinket til forelesningen i International Financial Management (utrolig interessant fag) og fikk beskjed fra sekretæren til Mr.Etingen om at Judex fra Globexa hadde truet med å saksøke meg og skolen om jeg fortsatte med prosjektet.

Selvfølgelig fortsetter jeg.

Han har ingen sak, såvidt jeg kan se det. Men jeg må i et møte imorgen med Mr.Etingen og noen advokater for en liten debriefing rundt situasjonen.

Capitalism vs sosialism, fra Mannheim

What is the definition of an ideal world? We are all people of the same species. But still we treat each other differently. If the world was such that it was fair and equal there would not exist any hunger, occur any murders or rape and every one would have the equal opportunities in life.

But as we know today the world is unfair towards us. What can we do to strengthen our opportunies to succeed? Instead of weeping and reminiscing about the past that we have lost, chances we never got or the people who never believed in us. The only solution is to work harder, because what hurst you makes you stronger. The only way to survive is to think out the solutions by your self. No one is there to think for you. What is so beautiful about social democratic states like in Scandinavia is that the power lies with the people, not like in the USA where the power lies with the wealthy and the prosperous. A country that more or less gets dictated by the large corporations.

Stay tuned, there is more to come on this subject =)

Greed is not good, back in London

The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald er en bok som jeg har satt utrolig pris på. Det er en av disse bøkene som gir deg et lite snev av visdom. Den åpner med et utrolig galant innlegg:

"Whenever you feel like criticizing any one...just remember that all the people in this world haven't had the advantages that you've had."

Jeg skal ikke røpe hva boken handler om, men den har noe med den påtatte falskheten som mennesker kan ikle seg, spesielt rundt rikdom.

Det var nettopp The Great Gatsby som kom til meg i tankene da Svein (en god kamerat) og jeg leide en AC Cobra fra en tysk veteranbilhandler i Sør-Afrika. Slutten på vårt opphold i det store vakre kontinentet var kommet, og vi bestemte oss for å avslutte vår reise med stil. Tyskeren, en middelaldrende mann ved navn Andreas, var en hyggelig og meget snakkesalig type. Det viste seg at han var den pensjonerte sjefen for et stort tysk industrikonsern. Som ung, hadde han jobbet hardt og bygget opp en bedrift som han senere hadde tatt med på børsen, solgt sin eierandel, blitt mangemillionær og pensjonert seg. Jeg syntes det var fantastisk, og sa at jeg ville gjøre det samme.

”Gjør det, sa han og fortsatte, men når du er på toppen. Når alle smisker rundt deg, må du huske en ting: Alt er et skuespill. Spill med og gjør deg til. Men husk, det er et skuespill.”

Som tatt rett ut fra Gatsby, tenkte jeg, da han snakket. Den store Gatsby, rikmannen som alle ”elsket”, men som ingen brydde seg om da han døde.

Grådighet stod i veien for noe godt.

Tilbake i London, da jeg satt i et møte med Judex, Managing Director av Globexa (et finanspubliseringsfirma i det City) kom tankene til Gatsby tilbake igjen. Jeg hadde egentlig avtale om å gjøre et internship for Globexa, men jeg hadde vært innom Mr. Etingen og han hadde foreslått at jeg og Damien startet en non-profit organisasjon som driftet aksjekonkurransen. På den måten ville alle sponsorpenger bli sluset tilbake til studentene. Judex var uenig i dette. Han mente at siden jeg hadde drøftet denne idéen med han og Globexa først, så var det deres idé og de hadde eiendomretten til den. Han ville at alle inntekter skulle komme til han. Damien hadde skrevet under på en kontrakt med Globexa om et 4 måneder langt internship og kunne ikke forlate organisasjonen.

I Globexa ’s fremdriftsplan for våren, så skal de implementere 4 nye ideer i bedriften deres. 3 av dem er mine. Jeg gjør et gratis internship for firmaet. Nå vil han ha mer.

Igjen stod grådighet i veien for noe godt.

Så jeg nektet å gå med på hans premisser.

Og sa opp på dagen.

Fortune favors the brave

Jeg husker jeg kom over denne setningen da jeg leste en eller annen bok skrevet av en italiener, om dette mennesket som reiser til helvete for å finne sin kjæreste...Dantes Inferno ja! Uansett, jeg er tilbake i London nå. Da jeg ankom Heathrow og satte meg på T-banen på vei til hybelen min tenkte jeg: "Jeg er hjemme." Det var en fantastisk følelse. Jeg har lært å elske og begjære denne store byen. Det massivt varierende innslaget av ulike mennesker er herlig.

En invitt tikket inn på min Grenoble mail idag, til å delta på den numeriske testen + et kort intervju hos Morgan Stanley i Canary Wharf neste uke. Strøket er utrolig. Spesielt om du tar DLR toget gjennom på nattestid. Det er som om du cruiser gjennom et futuristisk landskap stinn av gryn. Store skjermer skriker mot deg om aksjepriser, og du føler at du er i en eller annen futuristisk film a la Bladerunner. Jeg drog likeså til T.M Lewin og kjøpte to skjorter, et stykk flunkende mansjettknapper og et typisk engelsk investor slips. Det er så dandy at jeg nesten blir litt flau, men når det er sagt så har jeg ingen forhåpninger til å komme meg forbi den numeriske testen. Jeg er intet mattegeni. Men hvem vet?

Ellers har jeg teamet opp med en dekadent franskmann ved navn Damien, som går på Grand Ecole programmet til EAP-ESCP European School of Management. Vi trosset skeptiske mennesker og solgte våre spradende idéer til CEO'en av skolen min. Vi har lyst til å starte en investeringskonkurranse for topp 20-25 skolene i London (Basert på Financial Times liste). Mr. Etingen, som sjefen heter, elsket idéen. Samme mann har kontakter i London Stock Exchange, Bloomberg og andre store finansselskaper. Så vi får se hva som skjer.

Oppildnet av min og Damiens suksess foreslo en annen venn av meg, internett entreprenør og investor i Sør-Afrika, Bradley, til å starte en investeringsblogg som vi linker til konkurransen. Jeg har sikkert hatt 100vis av idéer før, men de færreste har manifistert seg i "tangible" prosjekter (utenom mine trades på børsen, som foreløpig går med et fint pluss), så jeg er konservativ.

Men faen heller.

Fortune favors the brave!

2009 blir et fenomenalt år

People who know little are usually great talkers, while men who know much say little.

- Jean-Jacques Rousseau

Nyåret begynte med et pang.

Bomber ble sluppet over Gaza samtidig som millioner av nyttårsraketter ble sendt opp over hele verden. Min venn Fawzi satt i Doha, Qatar og stirret utover en mørk nattehimmel. Herskerne i det lille oljelandet hadde kansellert feiringen i sympati med palestinerne. Han sendte meg tekstmeldinger der han spurte om hvilke klær han skulle kjøpe til våren. Svart blazer, skinny jeans og noen hvite v-halser, svarte jeg tilbake. Det er bitende kaldt og frost i Stavanger. Det er så kaldt her at jeg faktisk ikke gidder å gå ut engang. Jeg er tydeligvis ikke skapt for dette klimaet. Dernest har det vært tid til å lese. Jeg har rundet av siste kapittel i min fjerde bok denne ferien, en ung manns historie av Dostojevskji, og gleder meg nå til å dra tilbake til London. De første dagene skal jeg saumfare lokalene til Zara, Topshop og Harrods, og kjøpe meg det jeg trenger av klær og annet til våren. Det er 11 grader der nå, januarsalget settes igang når jeg lander, og jeg har etter all sannsynlighet ingen grunn til å bekymre meg for å ta opp fag.

429 pund i husleie for Januar er betalt, og året 2009 venter.

Januar-rallyet manifesterte seg igjen, og børsen steg med 6,10%. Pengene som jeg investerte har begynt å bevege på seg. Men det er ikke mine penger lenger, det er markedets, så det eneste jeg kan gjøre nå er å flytte stop-lossen min og sjekke kursene i ny og ne. Nå går jeg ihvertfall break-even. Etter en dag. Det er jeg fornøyd med. Det er deilig når man vinner. Spekulasjon er herlig fordi du er i kontroll. Jeg kjøper og selger, og ingen andre bestemmer over meg. Det er som å drive egen geskjeft.

Nyåret blir fenomenalt.

Jeg tror det. For noen dager siden ble jeg spurt om jeg er bekymret for å ikke få jobb når jeg er ferdig med Masteren min. Det er det siste jeg er bekymret for. Så lenge det er befolkningsvekst i verden og folk bruker penger, så er det alltids muligheter for unge entreprenører til å stable noe levedyktig på bena. De unge faenivoldske entreprenørene! Vi vil ha eventyr og frihet!