Ferie, Mannheim

Nå er det slutten på påske ferie her i Mannheim. Tilbake til hektiske avslutningen på bachleoren. Herlig å kunne fullføre noe, og komme seg videre på noe nytt som masteren jeg driver å søker på. I begynnelsen av mai drar jeg til Berlin for å ta en emat test noe som er ganske likt Gmat testen man må ta for å komme inn på de beste business skolene i Europa. Det er en utfordring siden jeg prøver å finne motivasjon for å lese til denne prøven

Ferien har vært avslappende og en mye tiltrengt start på tenke hva jeg vil egentlig gjøre etter sommeren. Det er viktig å kunne vite hva man vil, ellers ligger man i en deprimerende grå sone som gir ingen mål og mening. Spørsmålet er om man klarer å fullføre sine planer, det en ting om å snakke om hva man skal gjøre men en annen ting om å faktisk gjøre det. Jeg vil ikke være en av de menneskene som har store planer og konstant snakker om å gjøre noe uten at noe skjer, det er en av mine største angst. 

En smart kompis fortalte meg at det finnes to slag mennesker, en som har ingen ambisjoner, er fornøyd med sin leve måte og glad for hva han har. Den andre personen er en som har ambisjoner, aldri fornøyd med seg selv og vil ha mer. Forskjellen er at den ene er glad for å være dum og ignorant, mens den andre personen aldri fornøyd med det ha har og vil ha mer. Dette er kanskje fordi han søker utfordring, nye impulser og opplevelser. 

"No Pain, No Gain" er ordtaket. Godt poeng, men er litt uenig i teorien til kompissen min fordi det må finnes folk som ikke er helt ignorante eller helt ambisjonsrike, det finnes sikkert folk i midten på skalaen. Poenget er hva er det som skaper mest lykke, hva er det som enkelte folk til å jobbe hardere enn andre. Noen har en subjektiv mening på at det har noe bakgrunn, religion, oppvekst, miljø og foreldre å gjøre. 

Men da kan jeg poengetere at det finnes mange folk med dette potensialet, men statesikken viser bare til at det finnes ca mindre enn 2 % investorer i verden. Investorer er en personlig idealistisk stilling for hvem som helst posisjon å være i. Verden blir som en sjakk brikke hvor kapitalismen styrer sitt imperium fra telefonen. En posisjon vi i sammfunnet er veldig kjent med fra stor spekulant og hoved asksjonær i aker nemlig Kjell Inge Røkke. Denne posisjonen er å si å være i nirvana for hvem som helst menneske. 

Men for å oppnå han posisjon må man gjennom flere nedgangs perioder, denne byrden er vell hvor mange av de fleste menneskene bukker ned etter flere nedturer. Men jeg må si å kunne beundre mnge av de rike som har stått på å aldri gitt opp. Det er og vanskelig å kombinere familie og business i denne perioden. Fordi man må prioritere hva som er viktigst for ens suksess. Det er liksom "ikke bare bare" å bli rik. 

Men må komme tilbake til lesinga, mitt nirvana for øyeblikket er planlegginga av turen min til Tokyo i sommeren. Det blir herligt å møte en ny kultur og folke sla jeg ser så opptil for deres hardt arbeid og lojalitet.