Sunday 16 November 2008

16, November. 2008. Mannheim

Helgen har vært hektisk, på fredag var jeg på klasse tur til Strassburg i Frankerike. Optimismen var oppe som alltid. " En ny dag med nye muligheter". Vi tok bussen ganske tidlig på dagen, det var slitsomt å stå opp så tidlig. Alle var halv søvnig på buss turen, men jeg holdt meg våken. Men jeg var utrolig spent på å komme meg over lande grensen. Kansje fordi jeg ikke har reist på lenge, men mest pågrunn av å komme ut av studie fokuset. Det å ha noe annet å tenke på gir en person energy og håp på å komme tilbake til skolen og gi litt ekstra innsats. Min filosofi er at de beste årene i ens liv er den tiden man studerer. Da må man kunne utnytte hver eneste mulighet man har til å leve ut sine ønsker. Men uansett Frankerike var topp, vi besøkte Eu parlamentet og gikk derretter for å shoppe. Vi vandret gjennom de trange gatene beundrende om hva som lå i det neste gjørne. Jeg følte meg litt som Charlie i sjokolade fabrikken. Hver eneste gjørne hadde ei overraskelse. Meg og ei vennina som jeg tok følge med var oppspente, vi tok dusenvis av bilder samtidig som vi ruslet gjennom gatene. Etter all tittinga og shoppingen var det på tide å dra fra Alsache Frankerike. Bussturen hjem var fylt av sang og vin drikking. Det var morro. Da vi ankom hjemturen dro vi rett ut på middag til en Kinesisk-Mongolsk resturang. Der var alle de skandinaviske samlet for ei riktig god aften. Vi spiste ei god buffet og jeg gikk hjem å la meg mens de andre tok turen ut på byen. Det var en lang dag og jeg var utslitt.

På lørdagen bestemte jeg meg for å vaske klæra mine og invitere ei god venn av meg på middag. Det var svært hyggelig. Etter middagen var jeg innstilt på å gå på skolen men det ble det ikke noe av, så jeg tok meg en lang søvn til jeg fant ut at jeg hadde lovet en venn å møte opp på hans bursdag. Jeg kledde meg opp rask og tuslet av gårde for å møte ham. Når jeg kom meg til bussen var han der. Han kom tuslende seende halv full ut av bussen. Men tilfelle var at han var bare sleten. Så gikk vi til en Irsk pub nærmere Tog stasjonen i Mannheim. Vi ventet en time på å få servert ei øl. Det var håpløst. Siden det var hans 20 ende bursdag følte jeg at vi måtte ta ham med på noe spenende. Vi endte opp på ei sleten strippe klubb. Det var "crazy" fordi jeg har aldri vært på ei strippe klubb før. Men det var morsomt og det var ikke lenge før vi tuslet oss videre av gårdet mot ei Døner sjappa. Der vi tok oss ei mat bit. Da var klokka 03:00 på natta. Vi var litt små fylle og bestmte oss for å ta turen hjem over.

"Så kommer enda en ny dag med nye muligheter, Søndag"