Disiplin, Mannheim

Nå som jeg er tilbake i Mannheim har jeg så mye å få gjort. Det er frustrerende at jeg har satt meg så mange mål at jeg begynner å bli sprø. Men ellers uten mål ville jeg bare vært fullstendig maktesløs. Første mål er å skrive ferdig bachelor oppgaven til midten av april, så må jeg øve til emat prøven får å komme inn til presitsje skolen ESCP i Berlin. 

Det å sette seg mål kan tære på en mann innvendig, frustrasjonen å ikke komme i mål er som å definere akkurat hvem du er. En som ikke fullfører, er ikke akkurat hvordan jeg vil se på meg selv som. Om jeg en gang vil starte opp en bedrift for meg selv må jeg ha disiplin. Det å fullføre har også en sammenheng med å ha tro på seg selv. Kansje jeg sliter med akkurat det, men nei, jeg tror jeg har faktisk fullført mye. Men det er et spørsmål om hva man er fornøyd med og hva man ikke er fornøyd med, alt er relativt. Men uansett så må jeg følge en disiplinært dags skjema for hvordan jeg skal oppnå mest mulig ut av en dag. 

Carpe Diem som de sier på latinsk, er å ta imot alle muligheter som du kan få. Det er noe jeg er innstilt på men jeg tror at jeg syns synd på meg selv at jeg mangler noen av de mest grunnleggende krav til livets opphold. Jeg har penger, venner, mat, leilighet. Men kanskje det jeg mangler er noe fast forhold. Jeg tror at livet til folk blir mer stabil om ikke så problem løs når man har disse behovene tilrette =)