Mingling med kapitalismens korsfarere

Solen skinner som pokker her i byen og fuglene kvitrer som om hver morgen var den siste. Allikevel driver jeg og sturer fordi jeg føler at jeg sitter i en berg og dalbane der vognen raser nedover.

Grunn: jeg er overbelastet med oppgaver og innleveringer. Jeg fikk forresten også evaluert CV'en min idag av en konsulent fra Vault, som er et selskap som spesialiserer seg innenfor slike ting (se www.vault.com for mer info). Vanligvis koster det 200 pund for å få en konsulent til å kikke gjennom Cv'en din, men siden jeg kjenner Dennis som jobbet i Bain&co sammen med en horde med slike konsulenter - så får jeg det gratis.

Vault-konsulenten slaktet CV'en min, og avrundet med disse ordene: "Overall I rate your CV as very poor. Critical information has been omitted, the presentation is ineffective and the visual impression of the document is oppressive and not capturing the audience. In its current form it is unlikely to generate many interviews. Further work is required for it to represent you effectively during recruitment processes."

Au.

Disse gutta får ikke betalt 200 pund for å bare komme med kritikk, men la ved en hel A4 side med konstruktive forslag til forbedringer - så jeg var ganske fornøyd med det. CV'en er tross alt det førsteinntrykket du gir.

Men nok sturing, for et par dager siden ringte en kamerat og spurte om jeg ville bli med på en eller annen lukket mingling for inviterte, av Esquire Magazine. Han hadde to billetter og lurte på om jeg var keen? Esquire magazine er en av de store motebladene for menn på lik linje som GQ. Magasinet har blant annet hatt Ernest Hemingway og F. Scott Fitzgerald som skribenter. Vanligvis kommer en del kjendiser og kjente designere på disse eventene.

Ja, jeg var keen.

Jeg møtte han utenfor Benetton butikken i Oxford Street akkurat idét jeg skulle tenne en sigarett. Vi måtte visst forte oss, så jeg stumpet den. Fanden. Vi drog til The Liberty, en av de mere finere boutique's i London. Der ble vi møtt av en svartkledd vakt som geleidet oss ned til et rom fylt til randen av übertrendy mennesker med altfor store briller og rutete bukser. Gratis drinker og masse kanapéer. Touché Toucé og mye bisou bisou. Morsomt. Vi fikk goodie bags som inneholdt 10 år gammel fin whiskey, og fikk beskjed om at alle klærne idag var satt ned med 15%, bare for oss.

Jeg valset rundt og prøvde å finne Paul Smith blant alle de høy hælte langleggede supervakre superkvinnene som spradet rundt i Gucci og annet vissvas. Et par drinker senere stod jeg og snakket med en eller annen franskmann og vi prøvde noen klær. Vi burde shoppe siden det er 15% av, sa han og slengte på seg en jakke. Hmm, en cardigan til 5000 kroner, som er helt kliss lik den som de selger på H&M, bare at merket heter Lanvin, men det er en kul cardigan, skulle gjerne ha kjøpt den, bare for gøy, tenkte jeg og ønsket meg øyeblikkelig rikdom.

Da vi drog fra The Liberty tror jeg at vi begge var hodestups forelsket i flere av de høyhælte goddie-bag utdelerne fra Esquire magazine, pluss at vi forlot stedet litt mer utdannet i grådighet og materialisme.