Dobbelmoral, fordommer og ignoranse.

Jeg ligger på fanget til Julie, en tysk venninne av hun som jeg bor med, og hun plukker øyebrynene mine. Hun plukker bare de i midten selvsagt. Jeg tror ikke noen menn liker å vimse rundt med en "uni-brow". Vi sitter og hører på Karoline, min romvenninne, fortelle om daten hun nettopp hadde hatt med en eller annen spansk fyr. Det var visstnok perfekt. Han gjorde og sa alt som resulterte i den beste daten som hun noensinne hadde hatt. En eller annen film duser i bakgrunnen. Karo forteller at daten hennes inviterte henne med på en eller annen ekskursjon til Brighton, og hun syntes det var så spennende. Han tar en mastergrad på et velkjent universitet. Han har den rumpa. Han er skikkelig søt og kommer fra den rike familien. Det er bare en hake ved hele opplegget: Karo har en kjæreste og de har vært sammen i 4 år. Hun snakker og snakker ustoppelig. Jeg ser på Julie, og hun ser på meg. Vi tenker vårt. Samtidig blir jeg fristet til å smådebatere. Jeg drister meg ut med Immanuel Kants pliktetikk og om Karo vil at hennes gjerninger vil kunne gjelde som en universell morallov. Ville hun vært komfortabel med at kjæresten hennes gjorde det samme? Hun tenker i noen minutter, så sier hun: Nei.

Diskusjonen er over.

Kjæresten hennes vet selvsagt ingenting. Og når han kommer på besøk, så får han selvsagt heller ikke vite noe. "Forteller du noe til han, så dreper jeg deg." Får jeg streng beskjed om. Jajajaja, sier jeg. Det er ikke min business. Hva er det som får oss til å bryte med prinsipper og moraler når noe som frister dulter ned i postkassen? Jeg gjør det noen ganger. Karo gjør det noen ganger. Julie gjør det noen ganger. R. W. Emerson sa noe om at "prinsipper er det eneste man har i livet", og jeg er enig. Jeg trenger å vokse opp.

Faen heller.

Tidligere idag besøkte jeg en indisk venninne i utkanten av London. Hun og noen av vennene hennes laget biryani og curry kylling, og jeg ble fristet til å sosialisere med dem. De er fra Sør-India og utrolig hyggelige. Overraskende nok fortalte hun ene jenta meg om marihuana-røykingen som de bedrev med på videregående i India. Historiene de fortalte, minnet veldig om min oppvekst i Norge. Det var merkelig å få høre at mange av dem var 14 da de først prøvde alkohol og røyket sigaretter. Helt merkelig, for jeg går jo rundt og tror at folk fra den siden av verden er så uskyldige og pietistiske. Det er ihvertfall det mine foreldre prøver å få meg til å tro. Eller hva jeg tror de prøver å få meg til å tro. Det er litt som på lørdag. Jeg var ute, på konsert med et amerikanske band som heter 3OH!3. Interessant musikk. Men så kom jeg i snakk med en jente, og vi diskuterte ett eller annet. Så sier hun at hun må hjem fordi hun skulle tidlig opp dagen etterpå. Ok bye, sier jeg og snur meg mot kameraten min, en fyr fra USA. Men så drar hun meg til seg og gir meg et kyss. Veldig overraskende og interessant, og greit siden hun var ganske søt. Men det forbauset både meg og min kamerat. Satte perspektiv på ting. Man vet egentlig 100% ingenting om noen ting. Hva som kommer til å skje imorgen, og hvordan andre mennesker tenker.

Dobbelmoral, fordommer og ignoranse. Jeg har en god del av disse elementene i meg. Enten jeg vil det eller ikke. Ugress. Må lukes vekk.

Kanskje det er litt som rådet jeg fikk av min far en gang. Jeg lurte på om han hadde noen tips til en ung mann som tenkte for mye på en jente som han likte. "Vel, da har du for lite å gjøre på." Ikke tenk og filosofer men bare få ett eller annet produktivt arbeid gjort, med andre ord. Litt elementer av Ayn Rand der.

Spenstig.